Innen første februar skal søknader for utveksling være sendt. Det betyr at studentene bare har noen dager fra infomøtene i forrige uke fant sted, til den endelige avgjørelsen må være tatt.
– Det er vanskelig å holde infomøtene tidligere, for i desember er det så mange eksamener og mye annet som skjer, sier studieveileder Hild Meland Rød til På Høyden.
Hennes erfaring er at de som søker har bestemt at de vil på utveksling allerede før infomøtene finner sted. Hun synes det virker som om studentene planlegger bedre, og er mer strukturert nå enn tidligere.
– Før var det vanligere å hive seg på i siste liten, sier hun.
En omfattende søknadsprosess
I forbindelse med søknadsprosessen er det en hel del papirer som må ordnes. For mange kan dette virke overveldende, men den generelle oppfatningen til tidligere utvekslingsstudenter er at det er verdt det.
Madelén Marie Mathisen er student ved Det psykologiske fakultetet, og kom nylig tilbake etter et halvt år i Australia. Hun var på utveksling i Brisbane, og studerte ved The University of Queensland (UQ). Men før hun kunne sette seg på flyet til den andre siden av jordkloden måtte også hun gjennom mye papirarbeid.
– Det var først en intern søknadsprosess som gikk veldig greit, hvor man oppga hvor man ønsket å reise. Etter å ha blitt godkjent måtte man søke seg videre til det aktuelle universitetet på egenhånd, gjerne gjennom deres nettsider.
Mathisen sier at den siste biten var litt vanskeligere, men med god hjelp av seniorkonsulent ved Det psykologiske fakultetet gikk prosessen bedre. Etter å ha fått plass på universitetet, var det en hel del dokumentasjon som skulle sendes via e-post.
– Alt i alt er det
en nokså
omfattende
søknadsprosess.
– Første februar var intern frist, og den 18. februar var søknaden min godkjent. I begynnelsen av mars var det søkermøte, og i midten av mars fikk vi alt vi trengte til å søke til universitetet på egenhånd. Det var først i begynnelsen av april at jeg ble tilbudt plass på universitetet, forteller Mathisen.
Ikke glem Lånekassen
I tillegg til dette må studentene huske å søke om støtte hos Lånekassen. Det må gjøres etter at studieoppholdet er forhåndsgodkjent av det norske lærestedet. Her kan det også virke litt tungvint at de skal ha tilsendt dokumentasjon fra studiestedet i utlandet på papir. De godtar nemlig ikke å få det elektronisk.
UiB anbefaler dem som skal på utveksling å bruke konsulenter og veiledere for å gjøre prosessen lettere. De kan alt man trenger å vite, og er der for å hjelpe.
– Vi er bare glad for å kunne hjelpe studentene, og vil ha enda flere som reiser både ut og inn, sier Meland Rød til På Høyden.
Til tross for mye arbeid er Mathisens erfaringer at hele prosessen gikk fint.
– Siden søknadsprosessen var delt opp, opplevde jeg den ikke som særlig stressende. Det var tilstrekkelig med tid. I tillegg fikk jeg god hjelp både av UiB og UQ via e-post når det var nødvendig, sier hun.
Opplevelsene veier tyngre enn fagene
Hvor mye vekt studentene legger på det faglige når de skal på utveksling, varierer. Av de som studerer fremmedspråk er det naturlig nok flere som velger et sted som er relatert til studieprogrammet de tar. Ellers kan det virke som om de fleste velger ut i fra geografi, fremfor fagene universitetene tilbyr.
Mathisen var en av dem som valgte ut i fra geografi, og ikke det faglige.
– Jeg visste jo også at UQ hadde 4000 fag jeg kunne velge mellom, legger hun til.
Johanne Berge Kolsaas holder på med en mastergrad i Russisk ved Det humanistiske fakultetet. Hun har vært på utveksling til St. Petersburg i Russland, og sier det er mye papirarbeid og mange søknader som skal sendes. Hennes erfaringer er at det kan dukke opp mange hindringer på veien, men hun har én viktig ting hun vil si til årets søkere:
– En av de viktigste erfaringene jeg sitter igjen med er å ikke gi opp.
