Frustrasjon rundt problembygg
Situasjonen rundt Sydnesplass 12-13 og Øisteinsgate 1 er ennå ikke avklart. Til tross for at ekspertene ikke har funnet noe galt med inneklimaet, er flere fremdeles redde for å få helseplager. Hva nå UiB?
I forrige uke påpekte ansatte ved Romansk Institutt, seksjon for spansk og latinamerikastudier ovenfor NRK at de ikke forstår hvorfor universitetet tilbyr kontorer i Øisteinsgate til andre ansatte, når det er flere som har fått hodepine og luftveisplager av å jobbe i bygget. Universitetsledelsen viser på sin side til en rekke med tiltak som har vært gjort de siste årene for å sikre et godt inneklima, både her og i Sydnesplass 12-13. Det finnes ikke lenger noen forklaring på hvorfor helseplagene oppstår, og UiB er derfor temmelig rådville.
Skaper store problemer for HF
Nyoppussede Sydnesplass ble soppsanert og tatt i bruk igjen i 2003, men kort tid etter begynte rundt halvparten av de ansatte på Institutt for kunsthistorie og kulturvitenskap å utvikle de samme plagene de hadde hatt tidligere. Fakultetsledelsen kunne imidlertid tilby hele kunsthistoriemiljøet, som etter hvert satt spredt i fem bygg, å flytte til deres gamle lokaler i Parkveien for en periode. Dette skjedde i høst. For seksjon for spansk og latinamerikastudier ble ikke tilpasningene like gunstige. De som er verst plaget sitter nå i Villaveien, mens resten fremdeles er i Øisteinsgate. Hvor mange totalt som har hatt eller har plager som de mener er relatert til bygningene er ikke endelig registrert, men i følge fakultetet kan det dreie seg om ca 15-20 personer.
Problembyggene skaper store vanskeligheter for HF. Fakultetet er nå inne i en omorganiseringsprosess hvor instituttene slås sammen, og fakultetsdirektør Audun Rivedal bekrefter at flere må innstille seg på å få kontorer i de omstridte bygningene. Hvilke miljøer det blir er imidlertid ikke klart. Ledelsen er forberedt på reaksjoner fordi bygningene har fått et dårlig omdømme og flere vegrer seg for å ta i mot kontorplasser der.
– Disse husene er jo en del av HFs totale areal og fakultetet har fått melding om at byggene er friskmeldte. Så lenge bedriftshelsetjenesten, eiendomsavdelingen og universitetsledelsen ellers ikke har noen rapporter som finner noe galt med inneklimaet, kan vi ikke la disse lokalene stå tomme. Vi prøver likevel å finne løsninger så langt det er råd, sier Audun Rivedal som legger til at arealproblemene forsterkes ytterligere ved at saneringen av VVS-anlegget i HF-bygget nå er påbegynt og deler av fagmiljøene også er utflyttet fra dette bygget.
Flere fagmiljø kan bli spredd fordi enkelte vil sitte andre steder eller velger å jobbe hjemmefra, enten fordi de tidligere har blitt syke av å være i bygningene eller fordi de er redde for å utvikle slike plager.
Reagerer ulikt
Bedriftslege Knut Rasmus Kyvik har den siste tiden fått et par henvendelser om det eventuelt kan medføre plager å flytte inn i bygget i Øisteinsgate, men han har vist til at de rapportene som foreligger ikke gir grunnlag for å nekte bruk av byggene.
– Det er imidlertid undersøkelser som viser at har man først hatt plager i såkalte problembygg, så er man lettere mottakelig i en periode etterpå også. Jeg har understreket at dersom noen får problemer av å jobbe i kontorene, så må de ta kontakt slik at vi kan ha en åpen dialog, sier Kyvik som også har avtalt møter med instituttene for påny å vurdere situasjonen.
Fakultetsdirektør Audun Rivedal understreker også at folk reagerer ulikt. Når de nå tilbyr andre ansatte plass i samme bygninger, innebærer det ikke en misbilligelse av utflyttede personers egenopplevelser av påførte helseplage. Han viser blant annet til at ansatte ved Det psykologiske fakultet som disponerte deler av denne bygningsmassen tidligere, kjempet hardt for å beholde dem fordi de trivdes godt og mente lokalene var svært gode. Siden den tid er bygningene betydelig oppgraderte.
Håper på forklaringer
I tillegg til at der et blitt hyrt inn ekstern ekspertise som for eksempel Sintef, pågår det nå i regi av Seksjon for Arbeidsmedisin en stor intervensjonsstudie som skal kartlegge helseeffekten av fukt i universitetsbygg. Forskningsprosjektet er blitt forsinket på grunn av private forhold og sluttrapporten vil derfor ikke foreligge før nærmere jul. De foreløpige dataene gir imidlertid ikke grunnlag for å stenge byggene. Som på Høyden skrev i en artikkel i vår finner forskerne svært små forskjeller mellom de ansatte i problembygningene og kontrollbygningene, og de fant heller ingen store forskjeller i innemiljø.
– Vi har selvfølgelig forhåpninger om at forskningsprosjektet skal gi oss en pekepinn på årsakssammenhenger som ikke har vært kjent tidligere, sier eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge.
– Alle målerapporter viser jo at det er normal inneflora i brukerarealene. Hvis det pågående forskningsprosjektet heller ikke gir noen forklaringer og det likevel skulle være nye brukere som får plager de kommende årene, så må vi se selvsagt ta saken opp igjen og se på andre aspekt. Men hva dette skulle være vet vi ikke i dag.