I budsjettet for neste år foreslo ledelsen å trekke inn 120.000 kroner per eksternfinansierte årsverk til sentraladministrasjonen for å dekke administrative kostnader. Totalt vil dette utgjøre mellom 14 og 15 millioner kroner. Omleggingen skapte diskusjoner da universitetsstyret behandlet saken torsdag.
– Dekningsbidraget skulle sikre hele virksomheten. Her er det lagt opp til å sikre sentralleddet, mens fakultet og institutt blir sittende igjen med mindre til å dekke sine utgifter. Har vi ikke nå et forslag i strid med intensjonene i tilsvarende diskusjon i fjor, spurte Peter Haugan, representant for de vitenskapelig tilsatte.
Utydelige konsekvenser
Flere styremedlemmer uttrykte at det var uklart å se de fulle konsekvensene av omleggingene i pengestrømmen. Gro Therese Lie, representant for de vitenskapelig tilsatte, var bekymret for om de økte overføringene av dekningsbidrag vil slå skjevt ut for enkeltmiljø.
– Skal vi gå inn for flate stipendiatsatser og dekningsbidrag må vi ha en egen utredning på hvordan dette vil slå ut innenfor ulike felt, og vi må se på hvor vi legger inn ulike buffere for ulike felt. Jeg ber om en egen utredning av stipendiatsatser og dekningsbidrag i lys av dagens finansieringsordninger, sa hun.
Ledelsen ønsket å forenkle satsene for rekrutteringsstillinger, og gikk derfor inn for en flat sats på 753.000 kroner for både stipendiater og postdoktorer.
Lie trakk frem sitt eget fagfelt, utviklingsrelaterte områder, som ett eksempel på miljø hvor man i stor grad ikke har fullfinansiering.
– Innen mitt felt har det de siste 25 årene ligget i kortene at UiB skulle finansiere en betydelig del selv. Dette har ikke endret karakter. Skal vi da la være å ta imot midler som ikke fullfinansierer prosjekter? I tilfelle vil det ramme et prioritert felt for UiB, sa Lie.
Frykter strupetak
Gry Kibsgaard, representant for de teknisk administrativt tilsatte, frykter at en slik politikk vil føre til at færre søker eksterne midler.
– Struper vi nå enkeltforskeren og instituttenes muligheter til å søke eksterne midler? Slik som budsjettet står er jeg rett og slett usikker på om instituttene har råd til å søke ekstern finansiering fra kilder som ikke tillater å legge inn overheadkostnader i midlene som tildeles, sa hun.
Men universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken fremholdt at dette ikke skal være noe problem, all den tid regningen verken går til enkeltforskere eller instituttene.
– Regningen fra oss går til fakultetene – fakultetene som i år overfører mange millioner kroner til neste år, sa hun.
Manglende klarhet
Flere styremedlemmer uttrykte bekymring for mangel på klarhet i budsjettet.
– Dette er kanskje det vanskeligste budsjettforslaget jeg har sett i løpet av de 6,5 årene jeg har sittet i styret. Det er så mange omorganiseringer på en gang at det er vanskelig å få oversikt over implikasjonene, sa Gro Therese Lie.
– På den ene siden desentraliserer vi, på den andre har vi gjennom de mange omfordelingene gjort at styret skal sitte og kontrollere ganske mye. Det vanskeliggjør arbeidet med og forståelsen av budsjettet, sa eksternmedlem Johan Fredrik Odfjell.
Unngår subsidiering
– Det er viktig at vi øker dekningsbidraget fra de som bevilger penger. Poenget mitt er at vi fastsetter et sentralt beløp. For det første er det et varsel om at alle som søker eksterne midler må synliggjøre dekningsbidraget. Får man det ikke er det en egenandel. For det andre: Vi må ha en riktig balanse mellom fakultetene. Fakulteter som ikke får inn dekningsbidrag bør ikke subsidieres av de øvrige fakultetene ved at manglende dekningsbidrag dekkes over universitetets sentrale budsjett, sa rektor Sigmund Grønmo.
Styret vedtok ledelsens budsjettforslag enstemmig med følgende tilleggspunkter:
- Styret vil komme tilbake til budsjettfordeling for etter- og videreutdanning i forbindelse med nærmere vurderinger av organiseringen.
- Styret ber om at en får synliggjort den særskilte satsingen på det marine området.
- Styret vil legge særlig vekt på oppfølging og sikring av økonomiske vilkår for Griegakademiet, Universitetsbiblioteket og likestillingsarbeidet.
- Styret ber om at det legges særlig vekt på å se på konsekvensene av økningen av overføringer av dekningsbidrag fra fakultetene til sentralt for å eventuelt korrigere for uheldige konsekvenser.
