Frykter statsforetaket Undervisningsbygg
Et utvalg nedsatt av Moderniseringsdepartementet vil overføre universitetenes bygninger til statlige eiendomsselskap. Forslaget skaper ikke bare vanskeligheter for interne arealtilpasninger, men vil også føre til usikkerhet knyttet til leiepriser og andre økonomiske rammer, hevder universitetsledelsen.
Ledelsen ved Universitetet i Bergen er bekymret etter å ha lest rapporten ”Mer effektiv statlig bygge- og eiendomsforvaltning” som ble offentliggjort i slutten av april. Bak står et interdepartementalt utvalg under ledelse av Moderniseringsdepartementet. Flertallet i utvalget ønsker å skille bruker og forvalter, og hovedkonklusjonen er at ved å opprette statsforetaket Undervisningsbygg og nedlegge storparten av eiendomsavdelingene ved universitetene, vil forvaltningen bli mer effektiv.
Synspunktene i rapporten stemmer dårlig med UiBs oppfatning, men verre synes ledelsen det er at signaler tyder på at forslaget ikke vil gå ut på høring eller bli fremmet for Stortinget i en egen sak. Da UiB nylig hadde besøk av Stortingskomiteen for utdanning og forskning, var det derfor viktig for universitetsdirektør Kåre Rommetveit og rektor Kirsti Koch Christensen å gi sitt perspektiv på saken.
Vil unngå økt byråkratisering
Bakgrunnen for mandatet til utvalget er at universitetene sies å drive en passiv og uprofesjonell eiendomsforvaltning. Det påpekes at de har manglende incentiver for nøktern arealbruk og et stort vedlikeholdsetterslep.
På møtet med stortingskomiteen, torsdag 26. mai, presiserte UiB-ledelsen at ingen kan nekte for at universitetene har et kontinuerlig vedlikeholdsbehov. Samtidig tilbakeviste universitetsdirektøren at eiendomsforvaltningen er uprofesjonell. Her ble blant annet resultatene av ordningen med intern husleie lagt frem. De viser at fakultetene er blitt mer kostnadsbevisste og at de er mer opptatt av optimal romutnyttelse. Rommetveit viste også til UiBs aktivitet på eiendomsmarkedet. Fra 1993 og frem til i dag har UiB solgt 89 eiendommer. Salgsinntektene er brukt til nye investeringer i bygningsmassen. Universitetet har også overført eiendommer til egne eiendomsselskap som de så leier av.
– Når vi forvalter eiendommene våre selv har vi mye større mulighet til å tilpasse arealene etter organisasjonens behov, og endringer kan skje relativt raskt. Arealer er en viktig infrastruktur for forskning og undervisning og derfor frykter vi at økt byråkratisering og eventuelt høyere leieutgifter vil gå på bekostning av vår virksomhet, sa Rommetveit til komitémedlemmene.
I rapporten anbefaler utvalget at universitetene kompenseres for kapitalkostnadene ved økte leieutgifter. I tillegg foreslår de å sette av 750 millioner kroner ekstra årlig til vedlikehold over en periode opptil ti år. I rapporten fokuseres det også på ytterligere konkurranseutsetting på dette området.
Viktig med stortingsbehandling
Under bergensbesøket fikk stortingskomiteen en omvisning i det rehabiliterte HF-biblioteket, et ypperlig eksempel på hva universitetet selv kan klare med langsiktig planlegging, ifølge rektor og universitetsdirektøren. Bygget har kostet 100 millioner og er dermed det største løftet UiB noen gang har gjort innenfor sitt eget budsjett.
De fleste komitémedlemmene hadde ikke sett rapporten fra det interdepartementale utvalget ennå, og mente derfor at presentasjonen fra UiB var svært nyttig. Det var bred enighet om at dette absolutt var en sak som Stortinget måtte ta stilling til.
– Forslagene har for store konsekvenser til at dette kun skal blir behandlet som en del av budsjettet til høsten, mente Vidar Bjørnstad (A), men presiste samtidig at de ikke kunne ta stilling til innholdet rapporten før komiteen fikk den på bordet.
Arne Sortevik (Frp) understreket at partiet i lang tid hadde jaget på for å få en samlet behandling av eiendomsforvaltningen ved universitetene, særlig med tanke på det store vedlikeholdsetterslepet.
– Gjennomgangen av forvaltningen ved UiB viser imidlertid at universitetet her i byen vet hva de driver med, sa han.
UiB-ledelsen, ved eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge, arbeider nå med et brev til departementet hvor universitetets synspunkter blir presisert. Et hovedpoeng her er å få klarhet i videre behandling av saken.