Frykter undervisningsproletariat
– Universitetet må sørge for at Kvalitetsreformen ikke utarmer forskningen – ellers er det stor fare for kvalitetssenkning i både forskningen og utdanningen i mange disipliner.
Det er professor i sosiologi ved UiB, Sigmund Grønmo, som sier dette. Han har i etterkant av Ryssdalutvalgets innstilling engasjert seg i det viktige prinsippspørsmålet med hensyn til valgt eller tilsatt rektor og departementsutnevnt styreleder. Disse slagene regner Grønmo som vunnet etter at det nå er klart at et flertall på Stortinget bestående av SV, Ap og Frp sier nei til forslaget om ny styringsmodell.
”De som har og de som ikke har”
Grønmo ønsker nå å fokusere på den enkelte ansattes rett og plikt til å forske. I et foredrag i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo snakker sosiologen og maktforskeren torsdag 10. februar om ”Universitetets framtid”
Grønmo er redd for at en for sterk konsentrasjon av forskningsmidlene og reindyrking av enkelte forskningsmiljø vil gi et skarpt skille mellom de miljøene som har godt med midler til forskning og de som kan risikere å ikke få forske i det hele tatt. Grønmos bekymring bunner dels i erfaringene han og hans kolleger i flere fagmiljøer har gjort med Kvalitetsreformen, der knappe ressurser til undervisning gjør at forskning blir salderingspost.
Plikt til forskning
Mest av alt er Grønmo skeptisk til departementets planer om at de faglig ansatte ikke lenger skal ha rett og plikt til å fordele tiden sin jevnt mellom forskning og undervisning, men at de enkelte universitetene skal fastsette tidsfordelingen for hver enkelt ansatt.
I foredraget i Vitenskapsakademiet vil Grønmo blant annet snakke om hvordan universitetet best selv kan prioritere, organisere og lede virksomheten slik at man ivaretar fri og kritisk forskning av høy kvalitet. På alle fagområder.
– Ryssdalutvalgets innstilling er et opplegg for omfattende omforming av universitetet som institusjon, der man går langt i retning av konsern og markedstenkning og studentene betraktes som kunder. I utgangspunktet er både konsentrasjonen av forskningssatsingene og kvalitetsreformen velbegrunnet, men jeg er redd for at satsingene blir for ensidige og at vi kan ende opp med en elitegruppering av utvalgte forskere, mens resten av de ansatte blir et undervisningsproletariat, sier Grønmo som også ledet utvalget som utarbeidet høringsuttalelsen fra UiB til departementet i forbindelse med Ryssdalutvalgets innstilling.
Stor bredde
I følge Grønmo er et kjennetegn ved universitetet at det skal ha en stor faglig bredde. I så måte er det nå et skille mellom de gamle universitetene og de nye. Grønmo mener at de etablerte universitetenes faglige bredde er et stort komparativt fortrinn som det er grunnleggende viktig å bevare.
– Vi kan ikke ha flerfaglighet uten fag, sier han.
– Universitetet må selv ta vare på sin egenart. Der er det brede universitetet et viktig moment. Den mest presserende utfordringen er å ivareta forskningsvirksomheten. Vi må sørge for at den store forskningsinnsatsen i omfattende forskningsprogrammer kombineres med at alle fagmiljøene har tilstrekkelige ressurser til forskning og forskerutdanning. Dette er en forutsetning for å opprettholde forskningsbasert undervisning av høy kvalitet.
Grønmo skisserer to viktige tiltak som kan være med å hindre at vi får et skille mellom forskning og utdanning. For det første må det skaffes flere stillinger til de fagmiljøene som nå har for stor undervisningsbelastning, og for det andre må universitetet vurdere å omorganisere undervisningsoppgavene slik at de ansatte i perioder kan få anledning til en langt mer konsentrert forskningsinnsats.
Optimist tross alt
Sigmund Grønmo er likevel optimist på vegne av universitetene. Han peker på at erfaringene fra Ryssdal-prosessen er at det egentlig er stor motstand mot omforming av universitetene i mer markedsrettet retning, ikke bare i universitetssamfunnet, men også i samfunnet for øvrig.
– Man har lykkes i å stå i mot innføring av konsernmodell. Vi må regne med at dette kommer opp igjen, men at viktige slag har blitt vunnet gir styrke videre, og jeg oppfordrer nå fagmiljøene til å være i forkant når neste anslag kommer mot universitetets egenart.
– Etter mitt syn må vi forsvare av universitets egenart for å kunne fornye universitetets virksomhet, avslutter Grønmo.