— Hvem skal vi danse med?
Dette var ett av mange spørsmål over styrebordet ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen (KHiB) i dag, tirsdag.
Hva er det egentlig Torbjørn Røe Isaksen ønsker seg, hvor imøtekommende vil Dag Rune Olsen være til kunstutdanningen, og kommer det til å bli etablert et Oslo University of the Arts?
Heller UiB enn Oslo
Ryktene går om at kunst- og musikkutdanningene i hovedstaden har fått positive tilbakemeldinger om en samlet kunstinstitusjon. Innenfor kunst-, design og musikkutdanning blir i så fall dette en mastodont, i forhold til de forholdsvis små miljøene i Bergen, Trondheim og Tromsø. Maktforholdet blir for skjevt, selv om alle tre nord for Sinsen skulle vært med i et nasjonalt kunstuniversitet, mente høyskolestyret.
Det minst tiltalende alternativet er å bli en slags Bergensfilial under et kunsthovedkontor i Oslo. Det er også betydelig skepsis mot å inngå som ett av flere fakulteter under UiB. Styret er redd for å bli for lett på kjøttvekta når ressursene skal fordeles.
Aller helst vil KHiB-styret fortsette som før, men erkjenner at de politiske signalene ikke peker i den retningen for små institusjoner.
Likevel: Argumenter for status quo, alternativt en fakultetsstatus under UiB, er den tilbakemeldingen kunst- og designmiljøet i Bergen kommer til å sende KD.
Mat.-nat. vil utrede en fusjon med HiB
– Vi har et ønske om å få utredet en eventuell fusjon, sier dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, Helge Dahle.
På oppdrag fra høyskolen og universitetet, har Dahle og HiB-dekan Geir Anton Johansen forfattet et kort arbeidsnotat. Anbefalingen er klar: Realfag og teknologikompetansen ved de to institusjonene bør samles under universitetet.
Det argumenteres langs flere linjer, og særlig tungt utfra samfunnsoppdraget og næringsutvikling i regionen. Høyskolen er best på profesjonsutdanning, UiB på forskning. Hver for seg har de to institusjonene ulike roller, sammen kan de utfylle hverandre til beste for samfunnet, mener dekanene. Vestlandet er den mest industritunge regionen i landet. Med Bergen i sentrum av regionen, kan det etableres bedre infrastruktur for oppdragsforskning og anvendt forskning innenfor næringsklynger - fysisk lokalisert i et planlagt Entek-bygg på Høyden. Samlet blir de to fakultetene mer relevante for bedrifter som trenger kandidater og FoU, mener dekanene.
UiB må i dagens politiske situasjon sterkere på banen, mener Dahle. Med HiBs beslutning om å rekke ut en inviterende hånd til UiB, er det bare vesle Høgskolen i Sogn og Fjordane som står igjen med et vedtak om alenegang på Vestlandet.
Det er utfordringer ved en eventuell storfusjon i Bergen, medgir Dahle. Mat.-nat. har et budsjett seks-syv ganger større enn avdelingen på høyskolen. Det er profesjonsutdanning versus grunnforskning, en annen stillingsstruktur og ulike roller. Dahle peker på fusjonen som endte i NTNU i 1996, som eksempel på at det går an.
Tidsrammen er knapp. Innen 1. november skal institusjonene ha levert sine innspill til Torbjørn Røe Isaksen. De to fusjonsanbefalingene leveres til UiB-styrets behandling torsdag. Det har ikke vært tid til en full, intern prosess på fakultetet.
– Jeg utelukker ikke at mange ansatte på mitt eget fakultet kan være skeptiske til et slikt fusjonsforslag, sier Helge Dahle.
– Kan komme til å angre
– Med tanke på alt som har skjedd i løpet av noen få uker, markerer denne uken et viktig, strategisk veiskille for UiB, mener dekan ved Det psykologisk fakultet, Jarle Eid. Han refererer til torsdagens styremøte ved universitetet.
Eid, medisindekan Nina Langeland og HiB-dekan Kristin Ravnanger konkluderer på linje med realfagsdekanene i et tilsvarende arbeidsnotat for helse og omsorgsfagene.
– Organisasjonspsykologen og forskeren i meg våkner når høyskolen retter en såpass direkte henvendelse til UiB. Det finnes store utfordringer ved fusjon, men det er også konsekvenser av ikke å gjøre noe i dagens politiske situasjon, mener Eid.
Han forskutterer ikke konklusjonen av en utgreiing av fusjon med HiB, men legger til:
– Lukker vi døren til denne muligheten, kan vi komme til å angre om et år eller to.
– Jeg er veldig spent på hva styret kommer fram til.
