Dette kommer frem på pressekonferansen om struktur i høyere utdanning, som nettopp er avsluttet.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la i sitt innlegg vekt på at fagmiljøene skal være over en viss minstestørrelse, men sa samtidig at Norge fremdeles skal ha et desentralisert utdanningstilbud.
– Vi må ha tilbud der folk bor, sa Isaksen.
Samtidig skal kvalitet ikke være avhengig av geografi.
Ser på forskning, søkertall og tid til studiene
I første omgang foreslår regjeringen at fjorten universiteter og høgskoler blir til fem (se egen sak). En fusjon mellom UiB og kunsthøgskolen (KHiB) står på listen over det som skal utredes.
På kartet som blir presentert, er det er del høgskoler som foreløpig ikke har bestemt seg for hvem de vil fusjonere med. Både Høgskolen i Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane står på denne listen. Men om de får fortsette alene eller må slå seg sammen med noen, henger sammen med kvalitet. I Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren», som formelt legges frem fredag, lister regjeringen opp en rekke punkter for kvalitet. Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når det blir vurdert om flere institusjoner bør slåes sammen.
– Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Røe Isaksen i en pressemelding.
Regjeringen skjerper i sitt forslag også kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer for å sikre at de er forankret i solide nok fagmiljøer.
Kan tine frosten
Tidligere har departementet gitt klar beskjed om at det ikke er aktuelt å opprette flere universiteter. Kunnskapsministeren understreket på pressekonferansen at det ikke kommer til å bli nye universiteter i Norge før etter at konsekvensen av den nye strukturen er utredet.
– Men så kan frysen i strukturen sakte tines, sa Isaksen.
Men regjeringen foreslår at for at en høgskole skal kunne bli universitet, må strengere kriterier enn tidligere fylles.
– Man må ha fire sentrale doktorgradsprogram. Men disse ph.d.-programmene må dekke den faglige profilen høgskolen har, de kan ikke være p ekstremt smale områder, sa Isaksen på pressekonferansen.
Ti høgskoler og tre universiteter står alene etter at forslaget til nytt kart er tegnet. Kunnskapsdepartementet vil fortsette dialogen med flere av disse institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høyskolesektoren, heter det i pressemeldingen.
–Vi har hatt en god dialog med høyskolene og universitetene underveis og er glade for godt samarbeid. Men denne meldingen er kun første fase av prosessen og ikke slutten på den. Vi ønsker fortsatt en god dialog med alle institusjonene, men de nye kvalitetskriteriene vil veie tungt. Til syvende og sist er strukturen i høyere utdanning en politisk beslutning og regjeringens ansvar, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.
Bort med valgt rektor
Røe Isaksen legger ikke skjul på at at han mener valgt rektor er en dårlig løsning. Han mener at ansatt rektor gir den best kvalifiserte ledelsen, og går inn for at dette bør bli hovedmodellen fremover.
– Men institusjonene kan fortsette med valgt rektor dersom de absolutt vil, sier Røe Isaksen.
Dersom han skulle ha tvunget alle til å ha ansatt rektor, måtte stortinget først ha endret Universitets- og høyskoleloven.
