Denne uken ble det klart: styret ved NTNU har, med knappest mulig flertall, sagt ja til en fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund (HiÅ) og Høgskolen i Gjøvik (HiG). Det betyr et universitet som går fra dagens vel 21 000 studenter til å få nesten 13 000 studenter til, dersom man tar utgangspunkt i dagens tall fra de ulike institusjonene.
Volda ser østover
Foreløpig er det mange løse tråder i den store sammenslåingssaken. UiB har ikke gjort noe vedtak, men en fusjon med både Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen i Volda har vært nevnt. Høgskolen i Volda har også sett sørover, selv om de primært vil stå alene. Nå skriver Mørenytt at sunnmøringene ser østover, mot Høgskolen på Lillehammer. Dersom UiB slår seg sammen med HiB og HiSF, vil universitetet få mellom 10 og 11 000 flere studenter.
I Bergen har særlig psykologi-dekan Jarle Eid vist seg som en ivrig tilhenger av fusjon. Han er redd for at UiB skal bli for små alene, og har tidligere vist til at et «profesjonsuniversitet» på Vestlanet, med høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordne og Volda, vil få flere studenter enn dagens UiB.
Mest publisering i Oslo
Universitetsavisa har brukt tall fra den siste tilstandsrapporten om høyere utdanning. Den viser at selv om NTNU blir større enn Universitetet i Oslo, er UiO fremdeles størst på mange områder. I 2013 stod vitenskapelig ansatte ved NTNU sto for 3 119 publikasjonspoeng, mens de tre utvalgte fusjonspartnerne hadde 274 poeng til sammen. Til sammenligning har Universitetet i Oslo 3 843 poeng, ifølge statistikken. Uansett om UiO velger å gå alene eller fusjonere, vil universitetet i hovedstaden være størst på publikasjonspoeng. UiB-ansatte fikk totalt 2048,2 publikasjonspoeng i 2013. Høgskolen i Bergen fikk 131,6, høgskolen i nabofylket 40,2.
Lite nivå to-publisering
Andelen publikasjoner på høyeste nivå ved NTNU er 23,3 prosent, mens de to beste høgskolene, Sør-Trøndelag og Ålesund ligger rundt 11 prosent. Hver faglig ansatt ved NTNU har 1,08 publikasjonspoeng, litt mer enn de ansatte ved høgskolene har til sammen. Hver ansatt i Oslo har 1,18 poeng per faglig stilling. I Bergen er tallene 1,04 publikasjonspoeng for hver faglig UiB-ansatt, og 0,27 poeng for hver faglig HiB-ansatt. De faglig ansatte ved Høgskolen i Sogn og Fjordane fikk i 2013 0,19 publikasjonspoeng hver. 21,1 prosent av UiBs publikasjoner skjer på høyeste nivå, vel ti og vel fem av de to høgsklenes publisering skjer på samme nivå.Nettopp bekymringen for at høgskolene ville trekke ned nivået på NTNU har vært en av innvendingene til fusjonsmotstanderne ved NTNU.
Få høgskole-doktorgrader
Ved NTNU ble det avlagt 371 doktorgrader i 2013, og ved UiB 265. UiO er solid vinner av doktorgradsproduksjonen, med 524 ferske doktorer i 2013. Høgskolen i Gjøvik hadde to disputaser i 2013, de andre høgskolene som kan bli en del av stor-NTNU hadde ingen. Det hadde heller ikke HiB eller HiSF. Men begge høgskolene hadde det som heter samarbeidsgrader. Mange av kandidatene har vært tilknyttet andre institusjoner enn den de disputerer ved. For å premiere institusjoner som bidrar til doktorgradsutdanningen ble det derfor fra 2010 innført økonomisk uttelling for samarbeid om doktorgrader innenfor UH-sektoren. HiB hadde sju samarbeidsgrader i 2013, HiSF hadde fire.
De små får best NFR-uttelling
Når det gjelder uttelling i Forskningsrådet, ligger NTNU dårligere an enn høgskolene – med unntak av HiST. Fagmiljøene ved NTNU sendte i alt 839 søknader i 2012-13. 32 prosent ble innvilget. Høgskolen i Gjøvik sendte 30 søknader og fikk 14 av dem - eller 47 prosent – innvilget. Forskerne i Ålesund fikk innvilget tre av åtte søknader (38) prosent, mens HiST søkte på 15 prosjekter – og fikk ingen tilslag. I 2012-13 fikk UiB innvilget 25 prosent av sine søknader til Forskningsrådet. For HiB og HiSF var tallene 36 og 32. Også UiO fikk innvilget 25 prosent av søknadene sine id et samme tidsrommet.
I 2013 mottok NTNU vel 86 millioner kroner fra EUs rammeprogram. UiB hentet inn 85. Tallene fra DBH viser at NTNUs tre partnere hadde 3,3 millioner kroner til sammen. I vest hadde de to høgskolene ingen inntekter fra EUs rammeprogram. UiO hentet inn 124 millioner kroner.
Mindre administrasjon hos de små
Den siste statistikken viser at ansatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF) ved NTNU utgjør 59 prosent av det total antall årsverk. HiG har 67,1 prosent, HiST med 59,8 og HiÅ med 59,7. Ved UiB er tallet 60, mens HiB har 68,8 og 68,1.
Universitetet i Oslo ligger dårligere an på dette, som av mange i sektoren er et mål på hvor administrasjonstung en institusjon er. Ved UiO utgjør UFF-stillingene 55,9 prosent av det totale antallet årsverk.
I et ferskt blogginnlegg skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim at en av de bekymringene han hører oftest, er at det vil bli mindre tid til forskning.
– Jeg minner om at den viktigste driveren for en ny struktur, er å øke kvliteten i sektoren. En viktig komponent i det, er mer og bedre forskning, skriver han.
