Frykt og uro i Trøndelag

Universitetsavisen (UA) har forsøkt å ta kontakt med en rekke HiST-ansatte, men svært få vil, eller får lov til å uttale seg. Tilbakemeldingene tegner et bilde av at usikkerheten tærer på ansatte.

- Vi registrerer at det er en del usikkerhet, spesielt ved HiST. Vi får tilbakemeldinger på at ansatte får lite informasjon om hva som skjer. Temperaturen blant de ansatte ved HiST bekymrer oss, sier leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Sturla Søpstad, når UA ber ham om å beskrive situasjonen.

Omstillingsavtalen som ble forhandlet fram mellom Kunnskapsdepartementet og i alt 13 tjenestemannsorganisasjoner i mai i år sikrer at ingen ansatte ved de fire lærestedene skal sies opp som følge av fusjonen. Den sikret også at ingen pålegges å måtte flytte mellom de tre byene.

Det som bekymrer ansatte ved høgskolen er endrede arbeidsoppgaver, ikke oppsigelser.

Ingen vet hvor mange som blir berørt
- Vi har en avtale om at det skal tegnes en ny omstillingsavtale over nyttår. Årsaken til at det ikke kan gjøres før, er at den må tegnes når den nye organisasjonen er på plass. Denne avtalen skal inneholde samme prinsipper som dagens avtale, og ha en varighet på minst to år. Det betyr at ingen skal miste jobben eller bli flyttet til en annen by, sier Ronny Kjelsberg.

Han er NTL-leder ved HiST og sier det som bekymrer ansatte ved høgskolen er endrede arbeidsoppgaver, ikke oppsigelser.

Forskerforbundets leder ved HiST, Knut Ole Lysø, er enig, men ingen vet hvor mange som får nye arbeidsoppgaver.

- Det er departementet som har satt ned foten mot at vi kan ha en sammenhengende omstillingsavtale for hele fusjonsperioden. Vi må få en ny avtale på plass i den nye organisasjonen, men det er ingen uenighet om at oppsigelsesvernet skal fortsette iallfall ut 2017, sier Søpstad.

- Hva skjer når den definerte fusjonsperioden er over? Kan det bli fusjonsrelaterte oppsigelser da?
- Det vil jeg ikke spekulere i, sier Søpstad.

Mye avhenger av den nye faglige organiseringen, som ennå ikke er avgjort. Innen 1. november skal det legges frem konkrete alternativer til den faglige organiseringen ved NTNU. Forslaget skal så ut på høring i alle de fire organisasjonene som fra nyttår blir nye NTNU. Foreløpig er det skissert fire konsepter.

Kan NTNU- og HiST fag bli slått sammen?
En foreleser sier det er gitt beskjed om at vedkommedes fag i kan bli slått sammen med et tilsvarende fag på NTNU, og at NTNU-ansatte med førstekompetanse får ansvaret. Dermed kan vedkommendes arbeidsoppgaver forsvinne.

Det skal være en rekke fag og emner med tilsvarende oppbygging på HiST og NTNU. Blant disse er byggfag, teknologi, elektro, kjemi og materialteknologi.

- Jeg har lavere kompetanse enn tilsvarende foreleser på NTNU, og har fått beskjed om at det ikke er noen grunn til at vi skal fortsette med mitt fag på HiST. Hva skal jeg gjøre da? Et alternativ er forskning, men i likhet med mange andre har jeg ikke forskerkompetanse. Blir det sluttpakker? Kanskje jeg blir tilbudt en helt annen jobb, for eksempel i administrasjonen, sier foreleseren, som ikke vil stå fram med navn i frykt for reaksjoner.

- Jeg har ikke tenkt å begå harakiri. HiST er ikke en organisasjon der man gir uttrykk for annet enn ledelsens syn. Jeg frykter at det blir som i Gudfaren: At man får et tilbud man ikke kan avslå. Det er duket for den rene slaktefesten, sier kilden.

Det er duket for den rene slaktefesten.

- Uheldig om det stemmer
Både Lysø og Kjelsberg sier de ikke har hørt om problemstillingen med sammenslåing av fag.

- Det har vært noen følere ute, men det har ikke vært noen offisielle forslag om å slå sammen fag, sier Lysø.

- Det er umulig å si at det ikke kan skje, og det er en fare man må være bevisst. Selv om noen fag kan se like ut, er det forskjell på en praktisk treårig profesjonsutdanning og en mer teoretisk anlagt femårig grad. Jeg har ikke hørt noe om at man allerede diskuterer sammenslåing av fag. Det er veldig uheldig om det stemmer, sier Kjelsberg.

Problemstillingen er ikke like aktuell i Gjøvik og Ålesund da den geografiske avstanden vil begrense mulighetene for blant annet sammenslåing av emner.

IT-sjef Rolf Sigvart Lea Lein ved HiST sier en del av de rundt 30 IT-ansatte ved høgskolen allerede har fått noe endrede arbeidsoppgaver i form av at de jobber opp mot endringer i forbindelse med fusjonen. Han mener det ikke er frykt for endringene ved IT-avdelingen. Selv er han forberedt på å få ny stilling da det trolig ikke er behov for flere IT-sjefer.

- Jeg tror ikke noen av oss havner i rektors pool. Det vil være et økende behov for IT-folk. Jeg kan ikke se for meg at noen skal få mindre interessante arbeidsoppgaver. Om det er noe som bekymrer, er det kanskje om arbeidsstedet blir endret. Vi synes det er kjempegøy med fusjon, sier han.

Jeg registerer en viss spenning i forhold til hva som skjer på sikt.

Pool for overtallige
Under NTNU-styrets forrige møte, på Jægtvolden i Inderøy i august, drøftet NTNU-toppene hvordan de skal håndtere usikkerhet knyttet til fremtidig bemanningsbehov. I tilrådingen het det: “Allerede i dag ser vi de første tilløpene til overtallighet blant teknisk/administrativt ansatte, herunder ledere, i forbindelse med fusjonen (…)”.

Rektor foreslo at han fikk fullmakt til å utarbeide egnede mekanismer som ivaretar alle parters behov for å løse utfordringene som kommer når arbeidsoppgaver faller bort og det blir ledighet i stillinger. Dette skal skje i samarbeid med tillitsvalgte. Saken gikk gjennom uten innvendinger fra styret.

De mekanismene Bovim siktet til er blant annet et internt arbeidsmarked der ledige stillinger som skal videreføres først lyses ut internt. I tillegg ser man på bruk av vikarbyrå for å håndtere usikkerheten. Styret gikk med på å oppheve begrensningen på seks måneder som har vært praktisert de siste fire årene. En pool for overtallige og et sentralt tilsettingsråd er de andre redskapene rektor vil ta i bruk.

Under styremøtet ble organisasjonsdirektør Ida Munkeby utfordret til å si hvilke grupper man vil få overtallighet i.

- Jeg tenker at det primært vil dreie seg om teknisk-administrative. For eksempel gjør ansatte i personalavdelingene samme oppgaver. Det kan være helt spesifikke arbeidsoppgaver, som å jobbe opp mot NAV for eksempel, sa hun.

Vi synes det er kjempegøy med fusjon.

Registrerer spenning
Én av kildene UA har vært i kontakt med nevner studieavdelingen ved HiST som et sted med noe uro. Ifølge studiedirektør Gunnar Bendheim har ingen av avdelingens oppgaver falt bort som følge av fusjonen. Han tror heller ikke det kommer til å skje med det første.

- Vi skal gjøre stort sett det samme som tidligere. Jeg registerer en viss spenning i forhold til hva som skjer på sikt. Det er mye som er uklart, og det kommer det til å være til vi vet hvordan den nye fakultetsstrukturen og den administrative organiseringen blir, sier han.