Rektorene møttes i Marifjøra utenfor Sogndal. F.v.: Ole Gunnar Søgnen (HiB), Marit Boyesen (UiS), Dag Rune Olsen (UiB), Per Halse (HiVolda), Åse Løkeland (HiSF) og Liv Reidun Grimstvedt (HSH). Foto: Svein Ove Eikenes, HSH

Vestlands-universitet lagt død

Publisert

I stedet satser partnerne i UH-Nett Vest på å konkretisere et videre samarbeid rundt oppbygging av felles grader og bygge stordriftsfordeler innenfor en konsortium-modell.

Fusjonstanken er død, foretaksmodellen er død, men leve videreutvikling av samarbeidet mellom vestlandsinstitusjonene.

Møttes i Sogndal
Det ser ut til å være konklusjonen etter et fire timer lang diskusjon blant styremedlemmene i UH-nett vest (se faktaboks) utenfor Sogndal, tirsdag.

Inn kommer et nytt begrep – konsortium-modellen.

– Vi snakket om et mer formalisert samarbeid. Det koker ned til tettere integrering av lærer-, helse og omsorg-, ingeniør-, og økonomisk-administrative utdanninger, sier rektor Dag Rune Olsen.  

Hovedutfordring - høyskolesamarbeid
Det er med andre ord først og fremst rettet inn mot høyskoleutdanninger. Det er her hovedutfordringen i dag ligger, sett fra departementets side, tror Olsen. Dekanene som har ansvar for disse typene av høyere utdanninger skal komme sammen i styringsgrupper som skal organisere dette best mulig, i forhold til ressursene og slik at kvaliteten på utdanningstilbudet bedres, mener Olsen.

Konsortium-modellen er i betydelig grad knyttet til høyskolenes behov. UiBs viktigste bidrag vil muligens bli på det nylige vedtatte kravet om femårige masterutdanninger for lærere, mener Olsen.

Konsortium – et hovedspor
Et konsortium av rektorene på institusjonene er øverste styringsgruppe. Modellen er ikke tiltenkt et eget, ansvarlig styre i juridisk forstand, men er innrettet for autonome enheter. Det er snakk om fortsatt selvstendige institusjoner. Dette kan være en utfordring i forhold til statsrådens bestilling, innrømmer rektor.

– Men dette vil vi presentere for statsråden som et hovedspor.

Selv om det er faglige synergieffekter som skal være ledetråden for alle diskusjoner omkring sammenslåinger fra UiBs side, skal vestlandsinstitusjonene også se på mulighetene for stordriftsfordeler på det administrative området. Blant annet på innkjøps- og lønnstjenester, etter modell av interkommunalt samarbeid.

Bare tiden og veien til Stavanger
Alt som handler om eventuelle besparelser, framtidig ressursbehov og geografiske plasseringer er fortsatt i det blå.

Med såpass kort tid igjen før dialogmøtet med statsråd Torbjørn Røe Isaksen i Stavanger 25. september, kommer ikke vestlandsinstitusjonene til å utrede dypere, før man vet om denne tanken er spiselig for departementet.

Politisk ledelse har tidligere skutt ned helseforetaksmodellen. – Vi fikk et klart inntrykk av at dette ikke var i nærheten av å svare på departementets bestilling, uttalte Olsen i en tidligere sak i På Høyden. 

Ideen om en Bergen business school – med en autonom NHH under UiB-paraplyen – ble lagt død av styret ved handelshøyskolen.

Felleskronikk med NHH
Rektorene ved de to institusjonene skrev i gårsdagens BT at samarbeidet skal utvides etter linjene som allerede er trukket opp rundt MediaCity Bergen, Science City og en Helsecampus Bergen. Handelshøyskolens toppkompetanse på ledelse og økonomi kan integreres på alle disse fagområdene. Rektorene forsøker å svare på statsrådens ønske om flere topprangerte, internasjonale forskningsmiljøer, men ikke på bestillingen om sammenslåinger.

Konsortium-modellen er en konkretisering av styrevedtaket 28. august. UiBs styre satte sitt godkjent-stempel på notatet, som skal danne dagsorden for diskusjonene om veien videre i Stavanger i slutten av måneden.

SAKS

  • Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS) er <<superreformen>> til Torbjørn Røe Isaksen. 
  • Kunnskapsministeren har bedt institusjonene om å svare på hvilken strategisk profil de ønsker å ha i 2020, og hvor institusjonene ser for seg sin egen posisjon i et landskap med færre institusjoner og klare forventninger, både fra studenter og samfunn. 

Slik er tidsplanen for reformen: 

  • September: Møter med institusjonene
  • Oktober: Kunnskapsdepartementet mottar styrebehandlede innspill fra institusjonene (frist 1.november)
  • Desember/januar: Første utkast til Stortingsmeldingen
  • Februar/mars: Politiske avklaringer
  • Mars: Regjeringen håper å legge fram stortingsmeldingen andre halvdel av mars. KD håper at det gir Stortinget nok tid til å behandle saken i vårsesjonen 2015.
Powered by Labrador CMS