Rektor Gunnar Bovim råder NTNUs styre til å velge fusjon, ifølge Universitetsavisa. I innstillingen skriver han: <<Styret mener at en fusjon mellom NTNU og en eller flere høgskoler vil være riktig for å utvikle NTNU i et lengre tidsperspektiv.>>
Hvor stor en fusjon
Han ber universitetets høyeste beslutningsorgan om å velge mellom fusjon med HiST alene og et alternativ hvor HiST har fått selskap av høgskolene i Ålesund og Gjøvik.
Høgskolen i Narvik, som var med i det opprinnelige alternativ C, er med andre ord tatt ut.
Det var i løpet av tirsdagens ettermiddagssesjon under NTNUs ledersamling på Oppdal at Bovim valgte å ta bladet fra munnen og tilkjennegi sin posisjon i den pågående fusjonsdebatten. Han kom med sitt synspunkt som en innledning til en tre timer lang debatt, hvor universitetets instituttledere var invitert til å komme med sine synspunkter.
Mulig kampvotering
Det er ventet at et betydelig mindretall i styret, bestående av de ansattes representanter, vil ytre kritiske synspunkter under dagens styremøte, hvor fusjon er eneste punkt på dagsordenen. Spørsmålet er om, og hvor mange, som stemmer i mot tilrådingen.
I det debatten om fusjon eller ikke fusjon gikk inn i sitt siste døgn, tonet rektor Bovim flagg. I en tale til lederforsamlingen fortalte han hva han mener.
– I valget mellom fortsatt alenegang eller fusjon, er det min overbevisning at NTNU bør velge det siste, sa rektor.
Fusjon, oppsummert
Like før han gikk på talerstolen noen minutter før klokka 15 i går, ba Universitetsavisa ham om å oppsummere kvintessensen i hvorfor NTNU bør gå for fusjon.
– For fusjon som sådan: For å bygge en enda bedre studentby. For fusjon også med høgskolene: For å løse vårt nasjonale teknologioppdrag så bra som overhode mulig.
De som ikke vil, skal
SAKS-debatten ble sparket i gang i fjor sommer, etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen initierte en prosess som vil ende med en drastisk reduksjon i antall høgskoler og universiteter i landet. Riset bak speilet er at institusjoner som vil fortsette alene og som KD mener ikke er sterke nok til det, vil kunne bli tvangsfusjonert.
For NTNUs del er alternativene formulert slik: A, fortsatt alenegang, B, fusjon med Høgskoen i Sør-Trøndelag (HiST) eller C, fusjon med HiST samt de teknologiske høgskolene i Ålesund, Narvik og Gjøvik.
Bovim mener fusjon er best. Slik argumenterer han:
Gjør HiST oss mer regionale?
– Det akademiske landskapet vil se helt annerledes ut i løpet av kort tid. Vi vil ikke se en eneste høgskole nord for Nord-Trøndelag. Utviklingen internasjonalt gir også skjerpet konkurranse. Det blir mer forskning på tvers av grensene, vi vil se økt mobilitet av ansatte og studenter, og konkurransen om oppdragsforskning blir skjerpet. Dessuten er nettbaserte undervisningsformer (mooc) i rivende utvikling. I dette reviderte landskapet bør NTNU søke strategiske alliansepartnere, mener rektor.
Bovim ser gode argumenter for en fusjon med HiST. Til Gløshaugen-teknologenes skeptikere som mener at NTNU blir regionalisert med HiST med på laget, repliserer han at HiST har en treårig teknologiutdanning.
– Blir vi mer regionale av det? er rektors retoriske motspørsmål.
Han legger til at per i dag er NTNU den eneste institusjonen i den forskningstunge alliansen Nordic5Tech som mangler bachelorutdanning i teknologi.
– Alternativet til fusjon er at HiST bygger seg opp med masterutdanning, og vi får to universiteter i Trondheim. Vil det være bra – for NTNU og for Norge? spør Bovim.
Vi behøver nye allianser
Han ser også gode beveggrunner for fusjon med de nevnte høgskolene.
– Storfusjon er først og fremst fundert på teknologi. Det nasjonale mandatet i teknologi vil bli bedre ivaretatt ved en storfusjon enn med HiST alene, mener Bovim, og legger til:
– Det handler om kvalitet. Disse høgskolene er ikke tilfeldig valgt.
Han viser videre til at NTNU vil møte en helt annen konkurranse nasjonalt.
– Nye og sterke allianser vil bygge opp utdanningstilbud i teknologi – bachelor, master og doktorgrader.
Risiko fins
Rektor innrømmer at de som frykter for disiplinfagenes framtid, kan ha grunn til uro.
– Vil de i større grad bli underleverandører til profesjonsstudiene? Det er all grunn til å rette stor oppmerksomhet mot en slik risiko. Vi skal ha sterke disiplinmiljøer ved NTNU. Uten sterke disipliner kan ikke NTNUs særegenhet som fler- og tverrfaglig universitet lykkes. Vår identitet står og faller med at vi holder oppe sterke grunnforskningsmiljøer, slår Bovim fast.
Gir prestisje
NTNU-rektoren mener å se politiske føringer som gir håp om gevinst ved å fusjonere med høgskoler.
– Helse og lærerutdanning blir viktige vekstområder framover. Vil vi være med på den faglige utviklingen av dem? I så fall er HiST av stor, strategisk interesse. Når det gjelder finansiering: Hvor går de nye stipendiatstillingene i statsbudsjettet? I inneværende år går to av tre til høyskolene og til de nye universitetene med profesjonsstudier, minner Bovim om.
– Så er det også sånn at det følger stor kraft, og mye politisk prestisje, med i oppbygging av nye institusjoner og konstellasjoner.
Følger omkostninger
Han medgir at det fins tunge omkostninger involvert.
– Vi skal ikke undervurdere organisatoriske omkostninger. Mange frykter at fusjonering vil tappe universitetet for energi og ressurser, og derved svekke det faglige arbeidet. Dette argumentet må tillegges stor vekt. Hvor store omkostninger tåler vi på kort sikt, for å oppnå gevinst på lang sikt?
Bovim mener likevel at universitetet selv bestemmer hvordan man vil utvikle en ny institusjon, og i hvilket tempo.
Rektor la til at han uansett resultat av styrets vedtak ikke tviler på at NTNU, og han som rektor, lever godt med å fortsette videre alene.
– De prosessene og samtalene vi har hatt med høgskolene, har, uansett utfall av prosessen, hatt stor verdi. Vi har avdekket et stort potensiale for styrket faglig samarbeid, komplementært og tverrfaglig. Dette skal vi gå videre med, sier rektor Gunnar Bovim.
