Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) har sagt klart fra at de primært ønsker å stå alene, på tross av at Torbjørn Røe Isaksen har gjort det klart at han mener at institusjonen er for liten til det. Om det ikke går, har de likevel åpnet for å nærme seg Universitetet i Bergen, uten å svare på invitasjonen fra Høgskolen i Bergen om å gå sammen i en profesjonshøyskole på Vestlandet.
Olsen har fått en nærmere forklaring fra HiSF på hva de ønsker samarbeid om. Det dreiet seg blant annet om veiledning av studenter, ikt-tjenester, tilgang til digital undervisning, På Høyden som avis også for HiSF
Ønsker ikke endring
– Jeg har sagt til rektor Åse Løkeland ved HiSF at jeg er usikker på realitetene og intensjonene ved punkt 2. Det har jeg også sagt til statssekretæren, sier Olsen.
– Oppfatter jeg det rett at alle vil være seg selv og ikke ha noen endring? spurte Anne Kverneland Bogsnes.
– Det er helt rett, med unntak av at Høgskolen i Bergen (HiB) ønsker å få til en profesjonshøyskole på Vestlandet, svarte Olsen.
HiB har som plan A å få til en profesjonshøyskole på Vestlandet. Plan B er en gradvis integrasjon med UiB, i løpet av en periode på fem til sju år. Men HiSF har signalisert at de synes at HiB ikke har en bred nok portefølje. Olsen har liten forståelse for at HiSF bare peker mot UiB, når HiB hadde vært en mer nærliggende partner.
– HiSF må forholde seg til HiB. Det er ikke en ubetydelig institusjon, sier Olsen.
Frykter ikke for finansieringen
Han mener også at det ikke er noe problem for UiB å fortsette alene, særlig sett i lys av signalene om ny finansieringsmodell.
– Strukturdebatten er selvsagt interessant i seg selv. Men koblet mot den nye finansieringsmodellen blir det desto mer interessant, sier Olsen.
Finansieringsmodellen legger opp til en fortsatt solid finansiering av forskning og toppforskning.
– Hadde antall studenter blitt viktigere for finansieringen ville vi fått en betydelig utfordring hvis vi hadde blitt det femte eller sjette største universitetet i landet.
Finansieringen kan vise å være vel så viktig som partnervalg i fremtiden, og Olsen viser til at stemmer på høyskolene har tatt til orde for <<dekomponering >> av basisbevilgningen.
Krefter for omfordeling
– Men i stedet for å kalle dette en dekomponering og rekomponering av basisbevilgningen, hvorfor ikke bare si at du tar én milliard fra Universitetet i Oslo og gir det til Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Det er først og fremst universitetene i Agder, Bodø og Stavanger som har kjørt et løp for å få den samme finansieringen som oss. De har fortsatt 25 prosent forskning og 75 prosent undervisning, mens vi har 50/50. En slik omlegging vil koste 700 millioner kroner, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.
Kunsten skal med
Planen om å gå sammen med Norges handelhøyskole (NHH) er lagt bort, men UiB ønsker fortsatt å få Kunst- og designhøyskolen i Bergen (KHiB) som et kunstfaglig fakultet.
– Vi ønsker oss fortsatt et kunstfakultet, og det ligger hos departementet for godkjenning. Med NHH har vi tonet ned fusjon, men vi tenker oss mer samarbeid, og det ser ut som et lovende løp, sier Olsen.
