Statssekretær Bjørn Haugstad held fast ved mantraet om at store samfunnsutfordringar krev robuste fagmiljø og utdanningsinstitusjonar med høg kvalitet. Difor er han onsdag i Bergen for å ta del i styreseminaret for tre av høgskulane på Vestlandet.

- Dette er ingen spare-reform

Fusjon:

Statssekretær Bjørn Haugstad trur at når fusjonsprosessen er over, vil ein få meir kvalitet for pengane.

Onsdag er det seminar for leiinga ved Høgskulen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskulen Stord/Haugesund (HSH).
 
 
 
Statssekretær Bjørn Haugstad representerer Kunnskapsdepartementet (KD), høgskulane sin eigar. Han seier KD ikkje hadde iverksett reformprosessen, dersom dei frykta at det ikkje ville gå bra. 
 
– Det er mykje bra på Vestlandet. Samla sett har de god tildeling frå Forskingsrådet. De har nøgde studentar, god gjennomføring, høg publisering, arbeidssame studentar. Men de har også utfordringar: Fleire av dykk slit med å få nok kvalifiserte førstevalssøkjarar per studieplass. Verken HiSF eller HSH har nok årsverk i førstestillingar innan pedagogikk til å nå krava KD stiller, seier Bjørn Haugstad. 
 

I dag er det tilsynelatande meir prestisjefylt å forske enn å undervise. Det er ikkje bra for kvaliteten

 
Skjerpar krava også til universiteta
Statssekretæren står fast ved at utdanningsinstitusjonane i nær framtid vil møte skjerpa krav til utdanninga dei tilbyr studentane. Dette gjeld ikkje berre mindre høgskular. Også universiteta må innfri, seier han. 
 
– Vi har for mange fagmiljø som tilbyr master- og doktorgradsprogram og som er forankra i for svake fagmiljøer. Intensjone våre ein ein stor heving av lista. Har de mastergrader som de veit såvidt har passert NOKUT- tilsyn, treng de ikkje vente med å gjere tiltak, er beskjeden frå Bjørn Haugstad. 
 
Undervisning skal gje meir kred
Kunnskapsdepartementet vil også arbeide for at det å gi framifrå undervisning skal gje like mykje prestisje som det å publisere i kjende tidsskrift. 
 
– I dag er det tilsynelatande meir prestisjefylt å forske enn å undervise. Det er ikkje bra for kvaliteten, men er ein del av ein internasjonal tendens. Universitetet i Oxford er ein av dei få som har greidd å gjere noko med det: Her gjev det høg status å undervise på bachelor-nivå, seier Bjørn Haugstad. 
 
Slår ikkje saman institusjonar for å kutte kostnader
Bjørn Haugstad avviser at SAKS er ein spareprosess. 
– Denne sektoren blir stadig dyrare for statskassa, seier Bjørn Haugstad.
 
– Men når fusjonsprosessen er over, vil ein få meir kvalitet for pengane. 

Forhandlingar om Vestlandsfusjon:

  • Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF), Høgskulen i Bergen (HiB) og Høgskulen Stord/Haugesund (HSH) har alle styrevedtak som opnar for forhandlingar om fusjon. 
  • Bakgrunnen for fusjonssamtalane er SAKS-prosessen Kunnskapsdepartementet iverksett. 
  • SAKS står for samarbeid, arbeidsdeling, fagleg konsentrasjon og samanslåing.
  • Ei utgreiing gjort av NIFU konkluderte også med at ein fusjon truleg vil ha fleire positive enn negative konsekvensar. 
  • Solberg-regjeringa har vedteke at lærarutdanninga skal bli femårig frå 1. januar 2017. Dette stiller strengare krav til førstekompetanse i lærargruppa ved ein høgskule. 
  • Kunnskapsdepartementet har også varsla at det vil kome nye forskrifter for godkjenning av mastergradsutdanning.
  • HiSF og HiB vil ikkje aleine kunne innfri dei skjerpa krava. 
  • Ei rekke høgskular og universitet har i løpet av 2015 vedtatt å følge Kunnskapsdepartementets oppfordringer om å slå seg sammen. 
  • Fleire høgskular har bedt om å få danne alliansar framfor å fusjonere. Torbjørn Røe Isaksen vendte i starten av februar tommelen ned for alliansemodellar. 
  • 4. februar skal styrene ved dei tre høgskulane ha styremøter om ein mogleg fusjon. 
  • Kunnskapsdepartementet vil at det nye kartet over utdanningsinstitusjonane på Vestlandet skal vere klart i løpet av våren 2016. 
Powered by Labrador CMS