I riktig gamle dager hadde borgerne mulighet til å gå til Kongen for å fremføre supplikk, hvis de mente de var blitt utsatt for urettferdig behandling av fut eller lensmann. I dag kan man klage på et hvilket som helst enkeltvedtak truffet av det offentlige.
Men ikke på et offisielt stempel som <<vitenskapelig uredelig>>.
Lov om forskningsetikk på høring
Loven om forskningsetikk skal ut på høring. Skal det nasjonale Granskingsutvalget være klageorgan for forskere som blir dømt for juks?
Kunnskapsdepartementet la nylig ut følere for mulige endringer i loven under et forskningsetisk seminar i Oslo. Ett av dem, er om Norge bør innføre en formell klageadgang for forskere som ved egen institusjon blir <<dømt>> for vitenskapelig fusk og fanteri.
<<Dom>> som uredelig ikke et enkeltvedtak
I dag er man som forsker relativt rettsløs etter å ha blitt stemplet som juksemaker.
Stempelet som <<vitenskapelig uredelig>> er som oftest en effektiv karrierestopper i seg selv. Alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis kan følges opp fra arbeidsgivers side med disiplinære tiltak og tap av stilling. Det er heller ikke utenkelig med rettslige skritt mot forskere som har forvoldt skade gjennom uhederlig forskning.
Den juridiske bakgrunnen er noe så kjedelig som om en uttalelse om uredelighet er å betrakte som et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Juss-emeritus Jan Fridtjof Bernt er i tvil om jussen, men ikke om hvordan man bør betrakte avgjørelser med så alvorlige og vidtrekkende konsekvenser.
– Rent teknisk er en avgjørelse om vitenskapelig uredelighet kanskje ikke et enkeltvedtak, men rent praktisk har et slikt vedtak dramatiske konsekvenser og vil normalt utløse formelle vedtak om rettighetstap, som utestenging fra studiet eller tap av stilling, sier Bernt. – Det må helt klart behandles som om det var et enkeltvedtak. Det er er et spørsmål om kvalitetssikring og rettssikkerhet.
Det innebærer at regjeringen bør få på plass en anke- eller klageordning.
– Det er ganske åpenbart at klagebehandling ikke kan skje på samme institusjon som har behandlet saken, tilføyer Bernt.
En <<dom>> for vitenskapelig uredelighet, er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages. Eventuelle sanksjoner mot forskerne, er å betrakte som enkeltvedtak, og kan dermed påklages.
Granskingsutvalget i dobbeltrolle
Det nasjonale Granskingsutvalget behandler alvorlige saker om vitenskapelig uredelighet, og det ville ikke vært unaturlig om dette ble klageorgan for avgjørelser truffet av institusjonene. Men Granskingsutvalget vil ikke være klageorgan.
En annen av UiBs jussprofessorer - Tore Lunde - er leder for Granskingsutvalget i Oslo. Det møtes med jevne mellomrom, men har hatt svært få saker på bordet.
Lunde peker på at utvalgets rolle som rådgiver for saksbehandlingen ved institusjonene i juksesaker. Hvis utvalget også skal være ankeinstans, blir rolleblandingen vanskelig å håndtere. Han ønsker ikke at utvalget skal bli klageorgan for avgjørelser truffet på institusjonene. Dette spørsmålet har vært diskutert, og er også utvalgets syn, i følge Lunde.
Om det i det hele tatt skal innføres en fast klageadgang, er ikke sikkert, er hans inntrykk. Hvem som i så fall skal fungere som ankeinstans, er et åpent spørsmål.
– Så vidt jeg kjenner til, er Granskingsutvalget én av kandidatene i høringsnotatet, men departementet vil kun peke på ulike alternativer, mener han.
Få saker kommer til granskerne
Granskingsutvalget behandler mellom 7 og 10 henvendelser i året, men de fleste blir enten avvist eller sendt tilbake til institusjonen for behandling. Utvalget har kun realitetsbehandlet tre saker siden det ble opprettet i 2006.
En av dem gjaldt tre forskere ved UiB. Granskingsutvalget konkluderte med frifinnelse av fiskehelseforskerne.
Granskingsutvalgets uttalelser kan etter forskningsetikkloven påklages til Kunnskapsdepartementet. BI-saken viste hvor vanskelig terreng man beveger seg i. Granskingsutvalget mente forskeren hadde plagiert i en avhandling flere år tilbake, mens et ad hoc-utvalg oppnevnt av KD, konkluderte med at vedkommende ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig, i den grad lovens norm krever.
I en sak fra Institutt for energiteknikk, konkluderte utvalget med at det forelå omfattende plagiering, men at forskerne ikke hadde handlet med forsett eller grovt uaktsomt. Derimot la utvalget betydelig ansvar på forskningsinstituttet for teksttyveriet.
Ønsker plikt til å informere nasjonalt
Granskerne har selv påpekt at erfaringsgrunnlaget for å vite noe sikkert om tilstanden for forskningsetikken i landet, er svakt, og at institusjonene i svært varierende grad velger å informere det nasjonale utvalget om følsomme saker for institusjonen selv. Lunde ser gjerne at det i forskrifts form blir innført krav om en ensartet praksis for informering av alvorlige saker på institusjonene.
– Det er viktig for at utvalget skal kunne fungere godt.
Bør få flere akademiske sanksjoner
Det har også vært diskutert om Granskingsutvalget bør få mandat til å tilrå <<akademiske reaksjoner>> når utvalget konkluderer med vitenskapelig uredelighet. Dette kan bety at utvalget kan pålegge en part å trekke tilbake artikler omfattet av forskningsjuks.
– Det er jeg enig i. Utvalget bør ha en litt bredere palett om hva man kan si i en uttalelse, enn i dag. I dag sier vi bare ja eller nei på spørsmålet om vitenskapelig uredelighet.
Mer direkte, inngripende sanksjoner mot forskere bør overlates til arbeidsgiver og eventuelle andre offentlige myndigheter, understreker utvalgets leder.
Departementet: Kommenterer ikke nå
KD vurderer å lovfeste institusjonenes plikt til å behandle saker om brudd på anerkjente, etiske normer og vern av melder av mulig uredelighet - etter høringsrunden til høsten.
Høringsbrevet om foreslåtte endringer i loven om forskningsetikk skulle etter planen vært i høringsinstansenes postkasser før sommerferien. Nå er august mer sannsynlig, ifølge statssekretær Bjørn Haugstad. Departementet vil ikke svare på konkrete spørsmål om innholdet i høringsnotatet før brevet er sendt ut til høringsinstansene.
