Også i 2013 er omfanget av plagiatsaker og ulike former for snusk ved innleveringer av obligatoriske arbeider og ved eksamensgjennomføring relativt høyt. Det er bekymringsfullt at tallene øker. Universitetsdirektøren bemerker i kommentaren til nemdas årsrapporten at det er viktig å holde utviklingen under nøye oppsyn.
Samtidig som det har blitt tatt flere fuskere og oppmerksomheten rundt problemet er større enn tidligere, har også bruken av advokater økt. Det er en tendens til at antall klager øker. Det er klart flest klagesaker ved Det juridiske fakultet – med 33 saker. Dette synes å være en trend, bemerker nemda.
Det er institusjonene selv som er forpliktet til å ta regningen for studenters advokathjelp.
Én million i advokathjelp
Totalt 910 000 kroner ble regnskapsført i 2013 til advokater som har bistått studenter i klagesaker mot Den sentrale klagenemda. En del salærer er først utbetalt i 2014, og UiB betalte anslagsvis mer enn én million kroner til advokater for klagesaker i 2013.
Universitetet kan ikke lenger opprettholde sin praksis med å begrense salæret til den offentlige salærsatsen. Det har medført at utgiftene har økt, bemerker nemda.
Regjeringen har oversendt Stortinget et forslag til lovendringer i Universitets- og høyskoleloven. Det påpekes i proposisjonen at loven i dag hverken begrenser salærsatsen eller hjemmel for å sette ned salærkravet hvor det er fakturert urimelig mange timer. Om lovendringene blir vedtatt, får institusjonenes klagenemd rett til å sette ned advokatens salær. Samtidig vil regjeringen tydeliggjøre i loven at retten til betalt juridisk hjelp kun gjelder fram til første rettsinstans.
To saker gikk til tingretten
Den nasjonale Felles klagenemd har i 2013 for første gang gjort endringer i vedtak gjort i UiBs klagenemd. Dette gjeld to plagiatsaker, hvor Felles klagenemd valgte å mildne reaksjonen fra UiB på grunn av formildende omstendigheter rundt studentenes privatliv.
I 2013 ble for første gang en fuskesak ved UiB ført for en domstol. I begge sakene valgte tingretten å dømme i favør av UiB.
Jusstudent Martin Seglen Baadshaug (25) gikk til sak mot UiB etter at han ble utestengt for eksamensjuks.
Den ene saken er anket til lagmannsretten og er i følge UiB berammet til august i år.
Den sentrale klagenemda på UiB har også ansvaret for å behandle saker på doktorgradsnivået.
Saken om phd-kandidaten som ble tatt for plagiat og tvunget til å avslutte doktorgradsløpet ved UiB, vakte stort engasjement ved universitetet. Saken ble brakt inn for Sivilombudsmannen. Plagiatsaken ble deretter behandlet som en fuskesak, hvor reaksjonen er maks ett års utestenging, som doktorgradskandidaten allerede har utholdt.
Sparken for å plagiere?
Dette avdekker svakheter ved regelverket, påpeker klagenemda.
I regjeringens stortingsproposisjon, foreslås det å hjemle tvungen avslutning av doktorgradsløp i lovverket. Det er i dag i stor grad regulert gjennom institusjonenes phd-reglementer.
Phd-kandidater befinner seg i uklart farvann mellom student og ansatt ved et universitet. Som fuskende student, har doktorgradskandidatene normalt rett til advokatbistand betalt av institusjonen. Kunnskapsdepartementet bemerker at det synes urimelig, med hensyn til at stipendiatene er ansatt og har inntekt. Uredelighet i doktorgradsarbeider bør i stedet behandles etter forskningsetikkloven, på linje med andre vitenskapelige arbeider, mener KD.
På den annen side betyr i praksis tvungen avslutning av doktorgradsløpet at den ansatte blir sparket fra jobben som stipendiat for eksempelvis grovt uaktsomt plagiat.
UiB bemerker i sitt høringssvar til lovutkastet at
«…det er stor oppslutning blant høringsinstansene i deres interne høring om at loven bør gi hjemmel for tvungen avslutning, men at de strides om sammenhengen mellom tvungen avslutning og disiplinærtiltak etter tjenestemanns- og arbeidsmiljøloven for doktorgradskandidater som også er stipendiater. Universitetet mener det kan være vanskelig å unngå en prosess i to trinn eller langs to spor, men synes samlet sett at den rekkefølgen departementet skisserer, er den beste.»
Departementet bemerker at det for ansatte stipendiaters vedkommende blir snakk om en totrinnsprosess – først for vitenskapelig uredelighet, deretter eventuelle konsekvenser for tilsettingsforholdet.
