Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Då Anna Lipniacka oppdaga at ho var einaste kvinne ved Institutt for fysikk og teknologi i Bergen, vart ho sjokkert. Difor etablerte ho Nordic Network for Women in Physics, NorWiP.
Det første møtet i NorWiP har gått av stabelen i Bergen måndag til onsdag denne veka, og det kan ikkje utelukkast at det er første gong auditorium A i Allégaten 66 er fylt opp av hundre kvinner og berre eit par menn. Vanlegvis er kjønnsbalansen i desse lokala, som høyrer til Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet, ein heilt annan. – Kvinner har vore ein del av det vitskaplege miljøet heilt frå starten, så det finst ikkje noko godt argument for å halde dei utanfor, sa Liisa Husu frå Universitetet i Helsinki i sitt innlegg om kjønn og vitskap. NorWiP-konferansen har først og fremst samla kvinner frå dei nordiske landa, men også frå andre europeiske land og frå Nord-Amerika. Medan Sverige og Danmark har eigne kvinneavdelingar i sine nasjonale fysiske selskap, har ikkje Noreg noko slikt formalisert kvinnenettverk. Det kan ha vore i eit forsøk på endre tankeprosessar, at Liisa Husu la fram nokre av dei strategiane ho har funne at kvinner brukar for å overleve i ei mannsdominert vitskapleg verd: Dei blir supereffektive, dei kler seg diskret og legg stemma lågt, og ikkje minst: Dei vernar om egoet til sine mannlege kollegaer. Menn som blir strokne med håra, er som kjent enklare å ha med å gjere.
Diskriminering går under jorda
Ho har skrive avhandling om skjult diskriminering i Finland.
– Finland har eit relativt likestilt samfunn med lange tradisjonar for at kvinner tek del i arbeidslivet på full tid. Men erfaringa er at når samfunnet innfører lovgjeving som skal hindre kjønnsdiskriminering, så skjer diskrimineringa i staden på meir subtile måtar som er vanskelege å avsløre, meinte ho.
– Mykje av diskrimineringa er såkalla ”non-events”: Kvinner blir ikkje inviterte eller inkluderte, og dei får ikkje informasjon om prosessar på arbeidsplassen. Dessutan ser vi at tradisjonelle kjønnsroller blir tekne med over i akademia: Ein kvinneleg professor blir behandla meir som kvinne enn som professor, fortalde Husu.
Einaste kvinne
– Då eg kom hit til Bergen, var eg einaste kvinnelege vitskaplege tilsette ved Institutt for fysikk og teknologi. Det hadde aldri skjedd meg før, sjølv om kvinner alltid er i mindretal, fortel førsteamanuensis Anna Lipniacka.
– Det var svært spesielt, og eg bestemte meg for å gjere noko med det. Eg foreslo eit nordisk nettverk, der det første møtet skulle leggjast til Bergen, for å ruske litt opp i ting!
No er dei to kvinner ved instituttet. Saman med førsteamanuensis Dorte Madsen har Lipniacka organisert og skaffa midlar til konferansen, som hovudsakleg er finansiert gjennom NordForsk.
– Bergen er ein liten og isolert plass, og sjølv om UiB har ein god likestillingspolitikk på sentralt nivå og fakultetsnivå, tek det likevel lang tid å endre gamal tankegang ved institutta, meiner ho.
Tek vare på menns ego