Fysikkfest med fokus på energi
Frode Rasmussen grublet på E=mc2, Hermann Friele snakket om solen og forskere og representanter fra næringslivet fokuserte på energispørsmålet - det var duket for den bergenske markeringen av verdens fysikkår.
Verdens fysikkår 2005 (World Year of Physics 2005) er en internasjonal feiring som skal øke folks bevissthet om fysikkens viktige plass i samfunnet. Her til lands har det vært mange ulike arrangement siden januar, spesielt rettet mot skoleelever, men det var i går selve hovedmarkeringen skulle skje i Bergen. Festaftenen hadde fått tittelen ”Fysikk og energi post Einstein”, og vertskapet var UiB med Institutt for fysikk og teknologi i spissen.
I 1905 publiserte Albert Einstein, en ukjent patentkontrollør i Bern, artikler som bidro til å revolusjonere tre forskjellige områder av fysikken. Ett resultat var verdens mest berømte ligning som sier at masse kan omdannes til energi. I går dukket Albert Einstein opp igjen i Håkonshallen og han tok oss med tilbake til 1879. I stykket ”Becoming Albert Einstein”, skrevet av Robert Marc Friedman, blir vi kjent med Einsteins problematiske familieforhold, så vel som hans sosiale engasjement og vitenskapelige arbeider. Oppsetningen hadde urpremiere i går.
Markeringen i Håkonshallen var innledningen på Fysikermøtet 2005 som arrangeres i Ulvik denne uken. Her er 180 påmeldte, og av dem er en tredjedel realfagslærere. Et viktig tema under møtet er nemlig realfagenes rolle i skole og samfunn i de kommende år. Her vil blant andre statssekretær Bjørn Haugstad holde innlegg.
- Norge har et energipolitisk ansvar
Et annet gjennomgående tema denne uken er fremtidens energibærere. Direktør for avdeling for vitenskap i Norges forskningsråd, Roy Gabrielsen, hadde til gårsdagens arrangement fått i oppgave å se på dette i et nasjonalt perspektiv.
– Selv om problemet rundt det internasjonalt stigende energibehovet har vært erkjent i norsk debatt, har vi nok som ett av verdens rikeste land, også når det gjelder tilgang på energi, sittet med en følelse av at problemet ikke vil få så negativ betydning for oss. Tvert i mot vil vi som olje- og gassprodusent profitere betydelig på dagens utvikling. Det er imidlertid viktig å presisere at dette er en kortsiktig og uansvarlig betraktning, sier Gabrielsen, og peker blant annet på miljøaspektet, rettferdig fordeling og at sentrale analytikere hevder at de totale globale oljereservene er sterkt overvurdert.
På grunn av Norges unike posisjon, mener Gabrielsen at vi også har et stort energipolitisk ansvar. Han understreker derfor sterkt behovet for større satsing på forskning og teknologiutvikling. Han viser til at myndighetene blant annet har gjort en innsats på dette området ved å styrke petroleumsrettet FOU, som for eksempel bevilgningene til det langsiktige programmet PETROMAKS. Dette har som overordnet mål å bidra til femti år mer med norsk oljeproduksjon. Samtidig etterlyser Gabrielsen en tilsvarende opptrapping fra industriens side.
– Det er påfallende at industriens egne FOU-investeringer innen petroleum har vært nær konstant på ca. 1 md NOK per år i hele perioden 1997-2004, sier han.
Mer fysikk, mindre politikk
I en kronikk i Bergens Tidende i forbindelse med fysikkmøtet i denne uken, konkluderer UiB-professor Alex C. Hoffmann med at løsningen på fremtidens energiproblemer, både kapasitets- og miljømessig, ikke trenger å være så langt unna som man skulle tro. Man bør bare sørge for at det kommer litt mer fysikk og litt mindre politikk inn saken, hevder han.
– Det er en fare for at de ulike satsinger på området blir gjort av populistiske hensyn framfor at de er basert på kunnskap. Vi må ha et videre utsyn og se på de ulike mulighetene vi har med eksisterende teknologier, sier Hoffmann til På Høyden.
Han har for eksempel liten tro på vindmøller, men mener at kjernekraft nok vil bli mer aktuelt i tiden fremover.