Fysioterapi-professor utnevnt til æresmedlem
Elisabeth Ljunggren er utnevnt til æresmedlem av Norsk Fysioterapeutforbund. Ljunggren var Norges første professor i fysioterapi – og har gjort mye for å heve faget til en akademisk disiplin.
Ljunggren omtaler æresmedlemsskapet som en enorm inspirasjon.
– Dette er en veldig stor og spesiell ting å få. Det er den største æren mitt eget fagforbund kan gjøre meg, sier Elisabeth Ljunggren til På Høyden. Hun er den niende i rekken av æresmedlemmer i Norsk Fysioterapeutforbund, og den første som har fått utmerkelsen mens hun fremdeles er i aktivt virke. Ljunggren disputerte i 1977, som den første fysioterapeut i Norge.
Å velge en akademisk karriere innen fysioterapi var derfor å gå en svært uferdig vei. Hun kommer også fra et ”kvinnefag”, der mannlige leger tradisjonelt styrte utdanningen. Den nå 61 år gamle Elisabeth Ljunggren har jobbet beinhardt. – Jeg har hogget meg gjennom jungelen, tråkket og trukket, sier hun når På Høyden besøker henne på kontoret i Kalfarveien 31.
Banebrytende
– Heldigvis har UiB åpnet dører for faget og tatt oss som fagpersoner på alvor. Staben min og miljøet her er enestående, forskerne her er generøse og deler kunnskaper med hverandre. Vi arbeider godt sammen og unner hverandre suksess, sier Ljunggren entusiatisk.
Det har vært et erklært mål for fysioterapeuten å gjøre faget mer forskningsbasert. Norsk Fysioterapeutforbund sier i forbindelse med utnevnelsen at Elisabeth Ljunggrens doktorgrad var banebrytende for å legalisere akademisk tilhørighet og aksept for fysioterapifaget og dets utøvere. Etter henne tok det nær 15 år før neste fysioterapeut disputerte. Nå har over 30 disputert i Norge, og hun har veiledet ni av dem. Hun har vært sentral i det første hovedfaget i fysioterapi i Norge, og har vært pådriver for etableringen av videreutdanning i manuell terapi, som fra januar 2005 blir det første kliniske masterstudium i manuell terapi for fysioterapeuter.
Hun har vært leder for Seksjon for fysioterapivitenskap, UiB, siden 1991. Ljungren tok doktorgraden på kneleddet, studerte forhold mellom form og funksjon i benvev,og har seinere drevet mye forskning på rygg. I 1992 fikk hun Volvoprisen for en omfattende ryggstudie.
Naturvitenskapen viktigst
Elisabeth Ljunggren har tidligere blitt kritisert av kolleger for å være for naturvitenskaplig. Hun holder fast ved at fysioterapiens kjerne er kroppen vår, og mener at innføring av samfunnsfag i studiet ikke skal gå på bekostning av substansen i fysioterapien.
– Går du til en fysioterapeut vil du få behandling, ikke bare bli forstått, sier Elisabeth Ljunggren. Hun er likevel opptatt av at man skal være humanist og se hele mennesket. Selv er hun en akademiker som også har flere kunstnerbein å stå på. Hun skriver aforismer, maler, synger, danser og spiller. Men mest av alt jobber Ljunggren, gjerne til ti om kvelden.
Elisabeth Ljunggren mener at kunst og vitenskap er nært beslektet.
– Begge deler kjennetegnes av kreativitet, og jeg tror at det å krydre tilværelsen med kunst og kultur beriker det faglige livet både for studentene mine og meg. Dessuten hadde jeg aldri klart å arbeide så mye som jeg gjør om jeg ikke fikk ny energi fra ulike kunstformer, sier Ljunggren.