”Han var ansatt hos den samme arbeidsgiveren hele livet, og jeg hadde alltid inntrykk av at han stort sett likte jobben, men han var også helt klar til å gå fra jobben nøyaktig klokken halv fire hver dag […]. Spørsmål om hvorvidt jobben hans var ”meningsfull” eller uttrykk for hans ”egentlige selv”, streifet ham neppe”, skriver filosofiprofessor Lars Fredrik Svendsen i sin nye bok ”Arbeidets filosofi”.
Svendsen refererer til sin far som 14 år gammel begynte som rørleggerlærling på et skipsverft i Moss i 1954. Her ble han til han gikk av med pensjon i 2002.
Den unge Svendsen har på sin side rukket å være renholder, sportsjournalist og bestselgende filosofisk forfatter i sitt 26 årige arbeidsliv.
– Vi er på mange måter dømt til selvrealisering i arbeidslivet. Det moderne mennesket oppfatter seg selv som et individ som skal realisere seg selv hele tiden. Jobben faller også inn under denne logikken. Har man vært i samme jobb lenge blir man nesten betraktet med en viss mistenksomhet, sier Svendsen.
Selvrealisering først
Den moderne selvforståelsen synes også på statistikken. Ni av ti sier at det er fornøyd eller svært fornøyd med jobben sin, samtidig som man skifter jobb i et stadig hyppigere tempo. I norske bedrifter slutter halvparten av arbeidstokken innen fem år.
– Jeg tror at dette paradokset skyldes at vi trives godt, men tenker at det alltid finnes en jobb der ute som er enda mer selvrealiserende, sier Svendsen.
Artikkelen fortsetter under bildet
Svendsen mener at farens forventinger til arbeidslivet er den diametrale motsetningen til hans eget. I dag krever vi at arbeidet skal være meningsfullt, morsomt og være stedet der man treffer venner.
– Arbeidet har først og fremst blitt en selvrealiseringsarena hvor vi leter etter oss selv og forsøker å bli oss selv. Her har det skjedd en stor endring på kort tid, mener han.
Fare for skuffelse
Med dagens syn på arbeid er vi ifølge Svendsen dømt til å bli skuffet før eller siden.
– Vi legger listen så utrolig høyt for hva arbeidet skal være. Det skal både være morsomt og meningsfullt. Desto større blir skuffelsen dersom vi ikke når målene, sier Svendsen.
Dersom forventningen til jobben oppfylles er det også grunn til uro.
– Hvis du synes at du har funnet jobben som gir all mening i tilværelsen, er sjansen stor for at for at du ender opp som arbeidsnarkoman og overser mye som er av større betydning som familie og venner, advarer filosofen.
Mens mange av normene fra fritiden har invadert arbeidslivet, så har normene fra arbeidslivet også invadert fritiden.
– God gammeldags sløving har fått et utrolig dårlig rykte. Fritiden har blitt en så knapp ressurs at den må planlegges og utnyttes mest effektivt. Det er blitt en jobb å ha fritid, sier Svendsen.
Historisk perspektiv
Svendsen påpeker at han ikke ute etter å moralisere i sin nye bok om arbeid. Målet med boken er at leseren selv skal gjøre seg opp noen tanker selv om hvordan han oppfatter meningen med arbeid. Dette gjør han ved å sette synet på arbeid inn i et historisk perspektiv.
De gamle greske filosofene hevdet at arbeid bryter ned kropp og sjel, og var uforenelig med lykke. Fra og med romantikken vokser det frem en tanke om at det er det umulig å være lykkelig uten et selvrealiserende arbeidsliv.
– Det finnes ikke én sannhet om arbeid. Arbeid er et mangfoldig fenomen. Hvilken rolle arbeidet spiller i ditt liv avhenger av hvem du er, hva du gjør, hvordan og hvorfor du gjør det, mener Svendsen.
Godt stykke arbeid
For eksempel trivdes Svendsen mye bedre i jobben som renholder enn som sportsjournalist. Han gikk tilbake til vaskejobben etter en kort stund. Dette var ikke bare fordi han ikke kan fordra sport og måtte lide seg gjennom utallige fotball- og håndballkamper.
– Det var viktigere å føle at jeg gjorde en god jobb som renholder, enn å gjøre en dårlig jobb i et kanskje mer prestisjefylt yrke, påpeker Svendsen.
Fremdeles lurer han på hva han skal bli når han blir stor.
– Jeg er veldig glad i filosofi og har hatt denne jobben lenge nå. På den annen side så er jeg et barn av min tid. Jeg lurer jevnlig på om jeg har funnet jobben som er den mest meningsfulle, sier Lars Fredrik Svendsen.