Gamle tenkere om aktuelle spørsmål
Til høsten starter et helt nytt exphil opplegg med prisbelønte fagbøker og fokus på aktuelle problemstillinger
I forbindelse med Kvalitetsreformen blir exphil-studiets omfang redusert med en tredjedel fra høsten av. Det har tvunget Filosofisk institutt til å tenke nytt i forhold til faget - og det er de faktisk veldig glade for.
– Vi har måttet spørre oss selv om hva vi synes er viktigst å få formidlet. Resultatet har blitt et mer tematisk orientert undervisningsopplegg der filosofi blir brukt i forhold til aktuelle problemstillinger. I tillegg blir undervisningen mer knyttet til hvert fakultet, sier førstekonsulent ved Filosofisk institutt, Fredrik Bråten, som har koordinert omleggingen.
Filosofi har for mange vært tett koblet til historie. Å lære seg rekken av filosofer fra de greske tenkerne til Simone de Beauvoir. Det har ført til at studenter gjerne har opplevd faget som irrelevant i forhold til sitt interessefelt, noe som har gjenspeilet seg i eksamensresultatene. Noen år har strykprosenten vært over førti prosent. Dette var utgangspunktet for at seminarmodellen, også kalt «Bergensmodellen», ble innført som et alternativ for et par år siden. Denne undervisningsmodellen legger opp til tett oppfølging, seminarvirksomhet, oppgaveskriving, en muntlig presentasjon og en mindre avsluttende eksamen. Resultatene har vært forbløffende gode. Høsten 2002 var gjennomføringen på dette opplegget 96 prosent mot 61 prosent på den vanlige eksamensmodellen.
Fagbøker med bred appell
– Det nye exphil-opplegget baserer seg på de erfaringene vi har gjort med seminarmodellen. Vi var heldige som var i forkant av omleggingen i forbindelse med Kvalitetsreformen fordi det har gjort oss sikrere i denne prosessen. Vi vet for eksempel at temaoppgaver fungerer svært godt som utgangspunkt for fordypning og at relevansen blir tydeligere når allmenne temaer blir knyttet opp mot bestemte fagfelt. Instituttet har i dialog med hvert fakultet utformet et opplegg som er tilpasset dem, sier førstelektor, Eivind Kolflaath, som har undervist juss-studenter i språk og argumentasjonsteori på exphil.
Nylig fikk han Fagbokprisen for bokprosjektet «Språk og argumentasjonsteori - med eksempler fra juss», en lærebok som skal brukes i det nye exphil-opplegget på Det juridiske fakultet allerede fra høsten av.
Forrige uke fikk også Lars Fr. H. Svendsen og Simo Säätelä, som begge er ansatt ved Filosofisk Institutt, Idunn-prisen fra Universitetsforlaget for sin nye exphil-bok «Det sanne, det gode og det skjønne». Forfatterne har her laget en lærebok i filosofihistorie som tematisk innrettet og problemorientert, mer enn personfokusert.
– Begge disse bøkene vil nok appellere til flere enn ex-phil-studenter. De tar opp grunnleggende spørsmål som mange vil ha interesse av, tror instituttstyrer Knut Ågotnes, og legger til at det også er cirka ti andre bøker på beddingen.
Fra høsten 2004 skal det undervises med utgangspunkt i to bøker på hvert fakultet. Grunnfagsstudenter er leid inn som konsulenter, og alle bøkene skal kunne revideres etter ett år.
Filosofi som et redskap
Undervisningen deles i to disipliner, og på hvert fakultet holdes det derfor to kurs, kalt alfa og beta. I tillegg til nyskrevne bøkene vil studentene jobbe med originaltekster i forbindelse med oppgaver.
– Synes dere at det er noe som har gått tapt med det nye opplegget?
– Noen mener det er problematisk at ikke alle studenter får det samme innføringsstoffet, men vi ser det slik at i forhold til den felles skoleringen til en akademisk tilværelse, er det det å utvikle selvstendighet, argumentasjonsevne og et kritisk blikk som er viktig, sier Ågotnes og legger til at på denne måten er ikke exphils målsetting primært kunnskapstilegnelse.
– Studentene skal lære seg å bruke redskaper som vil være verdifulle på alle fagområder.
Sidestille perspektivene
– Hva med historiekunnskapene hvis man gjør studiet temabasert? Vil ikke dette gjøre det vanskeligere å sette tenkerne inn i en sosial og kulturell sammenheng?
– Problemet med historiefortellingene er blant annet at de bygger opp en forventning om at tenkerne blir klokere og klokere med tiden. En slik utvikling ligger i selve historismens natur. Men man kan selvfølgelig mene at den historiske bevisstheten er svekket, og at det er et kjennetegn ved vår kultur, nikker Ågotnes.
– Tar man utgangspunkt i et tema, kan man vise de ulike historiske tilnærmingene, samtidig som perspektivene da blir sidestilt. I stedet for å pugge epoker og læresetninger, skal studentene få bruke filosofien aktivt, sier Fredrik Bråten.
– Exphil er nå redusert med en tredjedel, hva tror dere vil skje med studiet i fremtiden?
– Vi ønsker at studiet hele tiden skal være i en prosess, slik at vi kan opprettholde aktualiteten, og dermed også gjøre exphil relevant, sier Bråten.
– Vi har bestemt oss for å lage et så godt opplegg at alle vil ha exphil i tusen år til, smiler Ågotnes.