Rapporten “Global university rankings and their impact” ble presentert på et møte for universitetsledere og eksperter på høyere utdanning i Brussel før helgen. Slutningen er at dagens rankinger gir et forenklet bilde, fordi de først og fremst fokuserer på forskningsfunksjonene og overser andre, viktige deler av universitetenes samfunnsoppdrag.
Selv om de har en oppdragende effekt ved at de ansvarliggjør universitetene og oppmuntrer til mer systematisk dataregistrering, har de også noen uønskede virkninger. Blant annet ser man at en del universiteter satser hardere på aktivitet som gir høyere plass på rankingene, mens viktige områder som undervisning og læring prioriteres ned.
EUA representerer 850 universiteter I 47 europeiske land. Organisasjonen valgte å bestille rapporten for å møte det stadig voksende antallet nasjonale og internasjonale rankinger. EUA har i lengre tid hatt økt påtrykk fra sine medlemmer som har stilt spørsmål og bedt om informasjon og råd om hvordan de skal forholde seg til rankingene.
LES OGSÅ: EU lanserer egen ranking .
- Til tross for sine svakheter, rankingene er kommet for å bli, heter det i rapporten.
Den refererer til en ny rapport fra EU-kommisjonen, som slår fast at både interessegrupper og befolkning for øvrig er opptatt av rankinger. Årsaken er at de er enkle å forholde seg til og at de fungerer som ren forbrukerinformasjon.
Rapporten spår at antallet bare vil øke, og oppfordrer til å se på dem med kritisk blikk: Rankingene bør være åpne og transparente, og sikre seg at de faktisk måler det de sier de måler. De som er opptatt av dem må også vurdere hvordan poengberegningene gjøres - og ikke minst hva de egentlig betyr.
Dagens rankinger dekker bare mellom 1 og 3 prosent av verdens rundt 17 000 universiteter. Resten ignoreres fullstendig.
Slik det nå er, favoriserer store, forskningsintensive institusjoner. Andre stenges ute, eksempelvis universiteter som ser sitt samfunnsoppdrag i å betjene “sin” region og tilby utdanning til grupper som tradisjonelt ikke har hatt tilgang på det.
- I fremtiden bør det være mulig å demokratisere rankingene, og slippe flere institusjoner inn, heter det.
Blant de positive effektene av disse universitetsverdenens hitlister er at de har ført til økt oppmerksomhet rundt høyere utdanning, mer ansvarliggjøring, mer systematikk og økt press på å bedre lederskapet på institusjonene.
