Genmodifiserte bakterier kan bedre miljøet

På mandag 17. juni holdes en åpen rundbordkonferanse på Jus-bygget, hvor ulike aspekter ved genmodifisering blir diskutert av internasjonale spesialister på feltet. Den offentlige debatten har hittil vært preget av uvitenhet, ifølge forskerne, og derfor ønsker de nå å få frem den kunnskapen de sitter inne med.

– Genmodifisering oppfattes gjerne som uheldig tukling med naturen, men vi ser på det som målrettet endring av gener for å gjøre noe som naturen hadde gjort selv, bare på mye lenger tid. Det har vist seg at på lang sikt vil naturen bryte ned kunstige stoffer for å bruke dem som næring, men nå vet vi hvordan vi skal styre dem for at denne prosessen skal gå fortere. Teknologien kan for eksempel bruke bakteriene sine egenskaper til å bryte ned svovelbindingene i gummi og dermed forbedre det resirkulerte produktet, sier professor ved Institutt for mikrobiologi, Vigdis Torsvik.

Hun mener nytteverdien av genmodifiserte mikroorganismer er stor, og understreker at genmodifisering ikke trenger å bety at man tilsetter gener.

– Hos jordbærplanter finnes det for eksempel bakterier med gener som gjør at det dannes iskrystaller på plantene. Nå kan man fjerne disse genene i bakteriene og dermed beskytter man plantene mot frostskader. Genmodifiserte mikroorganismer kan også øke planters næringsopptak og eliminere skadeorganismer som insekter, nematoder og sopp.

Bergensmiljøet har vakt internasjonal oppmerksomhet for sin ekspertise, og Statoil har nylig patentert UiB-forskernes metode for å bruke mikroorganismer til å øke oljeutvinningen, noe som kan gi store økonomiske gevinster.

– Vi har funnet ut hvordan man kan bedre levevilkårene for mikroorganismer som bidrar til at oljen flyter lettere. Disse lever naturlig i oljeresorvoirene og lager et stoff som svekkes bindingen mellom vann og olje. Ved å tilføre dem luft og gjødsel vil mengden bakterier øke og dermed bli til større nytte for oljeutvinningen.