Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
«Her møtes luft, her møtes hav, her møtes lange perioder, her møtes fiskernes siste krav, her møtes nyoppståtte kloder». Feiringen av 75 års jubileet for bygget til Geofysisk institutt ble feiret med tradisjonsrike viser og en hyllest til djerve forferde.
Åpningsfesten for bygget til Geofysisk institutt ble holdt på Fløyen 7. juni 1928 og feiringen var forbeholdt Fritjof Nansen og liten krets prominente gjester. 75 år senere tok nærmere seksti gjester Fløibanen opp for å samles rundt gode minner og et godt måltid. Bygget i Allégaten 70, ble i stor grad finansiert av byens borgere og er dermed et monument over et lokalt engasjement. Geofysen ble sett på som et viktig skritt på veien til opprettelsen av et universitet. På arkitekt Egill Reimers skisse over bygningen, står det faktisk «Bergens universitet», selv om det skulle gå tyve år til, før UiB offisielt ble åpnet. Da rektor Kirsti Koch Christensen åpnet jubileumsarrangementet i går, viste hun til byggingen av Geofysen som en av de viktigste begivenhetene i UiBs forhistorie. Foruten rektor og Peter Haugan holdt både Arne Foldvik, Herman Gade, Kåre Utaaker, Kartsen Storetvedt og nåværende instituttstyrer, Sigbjørn Grønås tale under jubileumsfesten. Samtlige trakk frem de flott pionerene på Geofysen. Spesielt fokus var rettet mot Bjørn Helland-Hansen, som var en av de første professorene ved Bergen Museum og som var den sentrale personen bak instituttets opprettelse i 1917. Helland-Hansen la sin sjel i utformingen av bygget i Allégaten.
– Geofysen er en svært inspirerende arbeidsplass med en enormt spennende historie. Vi kan også være stolte over de sterke personligheter som har vært tilknyttet instituttet siden det ble opprettet i 1917. Det er takket være disse vi er her i dag, sa professor Peter Haugan.
Som medlem av arrangementkomiteen hadde han satt seg godt inn i Geofysens historie og delte den gjerne med de fremmøtte gjestene.
«Her møtes ishav i syd og nord, her møtes nordlys og magneter»
Geofysikk, representert i Bergen primært ved oseanografi og meteorologi, var allerede tidlig på 1920-tallet vokst frem som et sentralt fag med stor framgang og samfunnsmessig betydning for Norge. Med nybygget i 1928 fikk man bedre forhold for disse fagretningene og også lagt til rette for ny aktivitet innen andre grener av geofysikken som jordmagnetisme og kosmisk fysikk.
Bygget var spesielt utformet også for å romme Vêrvarslinga på Vestlandet som startet i 1920 med den unge Jacob Bjerknes som sin første leder, og som bidro til den verdenskjente Bergensskolen i meteorologi ledet av professor Vilhelm Bjerknes ved Geofysisk Institutt. Videre inneholdt bygget en rekke spesialrom, og fagfolk valfartet fra hele Europa for å studere det nye bygget som kom til å danne mønster for slike bygg andre steder. Senere var Christian Michelsens institutt leietaker i bygningen, til de fikk sitt eget bygg i 1950-årene. Fysisk institutt vokste også frem fra det opprinnelige fagmiljøet ved Geofysen, og «universitetets hullkortavdeling», som er mammaen til IT-avdelingen, holdt óg til her.
«Her møtes innenriks og utenriks, og sammen utgjør vi en herlig miks»
Harald Ulrik Sverdrup, som blant annet er kjent fra fra Maud-ekspedisjonen med Roald Amundsen, ble trukket frem som et glimrende eksempel på de mange forskere med internasjonal anerkjennelse knyttet til Geofysisk institutt. Håkon Mosby (oseanografi), C.L Godske (meteorologi) og Guro Gjellestad (Jordmagnetisme og kosmisk fysikk) ble også behørig omtalt.
– Våre forfedre var kjennetegnet ved nysgjerrighet, djervhet i tanken, selvdisiplin, bevissthet om hvem de var og en usviktelig tro på hva de kunne utrette. Dette er egenskaper vi må verdsette høyt, sa Sigbjørn Grønås og understreket samtidig evnen de hadde til å skape gode samarbeidsrelasjoner.
Geofysisk institutt har alltid gitt god grobunn for nye miljøer, og både Nansen senteret for Miljø og Fjernmåling og Bjerknessenteret springer ut herfra. Grønås oppfordret til å videreutvikle det tette samarbeidet, spesielt med Bjerknessenteret, og mente miljøene burde handle som om de var ett.
– Ny tid trenger større kompetanse. Mens ett av pionerenes viktigste formål var å få Norge ut av fattigdommen, bør vi ha det internasjonale samfunn for øye og arbeide for rettferdighet og en bedre ivaretakelse av miljøet. Vi må legge stor vekt på forskningsformidling og rådgivning, spesielt knyttet til klimaendringer, sa Grønås som er den siste valgte instituttstyrer ved Geofysisk institutt.
Han hadde også en formaning når det gjaldt Geofysens historikk.
– Vi må bli mye flinkere til å ta vare på instituttets historie. Det er på høy tid at UiB gjør en innsats på dette området. Historikere og vitenskapsteoretikere vil finne enormt mye interessant i våre arkiver på loft og kjeller. En idé er å lage et museum, i første omgang kanskje på internett.
(Alle sitatene er hentet fra velkomstsangen, fritt etter Harald Ulrik Sverdrup fra 1933)