Giardia gir langvarige plager

1500 mennesker er så langt bekreftet smittet etter den store giardia-epidemien som rammet Bergen i fjor høst. De fleste av disse er friske i dag. Men langt fra alle.

Enkelte har vist seg ikke bli friske, til tross for foreskrevne medisinkurer. Siden årsskiftet har man derfor hatt en ordning hvor Bergens fastleger har henvist denne gruppen til spesialistundersøkelser ved Haukeland universitetssykehus og et større forskningsprosjekt ledet av Trygve Hausken og Nina Langeland, professorer ved Institutt for indremedisin, UiB.

Om lag hundre av de 150 henviste er riktignok smittefrie i dag, men ikke symptomfrie: De har utviklet en forstyrrelse i tynntarmen, og sliter med kvalme, diaré og slapphet.

– Antallet er forbløffende høyt, og vi vet ikke hvor lang tid det vil ta før disse blir helt friske. Fem år har blitt nevnt, men det er ren gjetting. Det er flere usikkerheter her. For det første kan det tenkes av våre metoder for å påvise giardia ikke er gode nok, og at flere av disse pasientene likevel har smitten, til tross at vi ikke kan påvise den. For det andre er ubehag i magen et ganske vanlig symptom i befolkningen generelt, og det er ikke gitt at alle våre tilfeller nødvendigvis har med giardia å gjøre, påpeker Langeland.

De resterende femti har gjennomgått systematisk behandling på Haukeland, med Flagyl kombinert med andre medikamenter, eller med nye medikamenter alene.

– Dette har gitt gode resultater, og i dag er det bare tre pasienter som stadig har påvist smitte, altså et veldig lavt tall, sier Langeland, som regner det som sikkert at de reelle tallene for antall smittede ligger mye høyere enn de 1500 som det opereres med.

– Det er helt klart at langt flere har vært smittet, kanskje opp mot 6000. De har bare unnlatt å oppsøke en lege, eller legen har startet behandling på grunnlag av symptomer, men uten å sende inn prøve. Ennå i dag, over et år etter utbruddet, får vi ukentlig inn nye positive prøver fra pasienter. En årsak kan være at man ikke har oppsøkt lege før nå, til tross for plager. En annen er at man har blitt smittet i senere tid, menneske til menneske.

Friske barn

Lenge fryktet man at barna skulle være et slags reservoar for stadig tilstedeværelse av giardia i bergensregionen. I motsetning til voksne kan barn nemlig være friske smittebærere: symptomfrie, men likevel smittete. Dessuten er barn ekstra utsatt for å bli smittet av andre. Giardia smitter nemlig også mellom mennesker, via avføring. Smittebekjempelse har altså utelukkende med personlig hygiene å gjøre.

Om lag 700 førskolebarn har vært undersøkt i en studie drevet av to medisinerstudenter sammen med Nina Langeland og Øystein Søbstad, overlege ved Helseavdelingen i Bergen kommune.

– Studien er ikke ferdig ennå, men det ser ut til at veldig få barn er smittet. Langt færre enn vi trodde, forteller Langeland, som minner om at denne studien også omfatter en kontrollgruppe av barn fra bydeler som ikke har hatt giardia i drikkevannet. Dermed får man korrigert for usikkerheter knyttet til “normale” mageproblemer og mageproblemer relatert til giardia.