Medisin mot slitasjegikt som brukes over hele verden har nesten ingen effekt og kan i tillegg gi alvorlige bivirkninger, viser en ny studie ledet fra Universitetet i Bergen.
Effekten av betennelsesdempende medisiner mot slitasjegikt (artrose) er så liten at den framstår som ubetydelig, konkluderer studien. Legemidlene av typen NSAID og COX-2-hemmere har i tillegg alvorlige bivirkninger. Slitasjegikt (artrose) er blant de vanligste lidelsene i verden. Kneet er det leddet som oftest rammes.
Studien publiseres i British Medical Journal denne uken.
– Fasiten kjenner vi ikke, men det er store muligheter for at nettoresultatet kan være at disse medikamentene gjør mer skade enn nytte. Før vi vet mer, synes vi at leger bør være mer restriktive i sin foreskrivning, og at legemiddelprodusentene bør dempe eller helst stoppe den massive markedsføringen av disse produktene mot slitasjegikt, sier studiens førsteforfatter, dr. philos. Jan M. Bjordal Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB) .
I det nasjonale spontarapporteringssystemet, som ikke registrerer alle alvorlige bivirkninger, ble det i 2002 registrert 16 dødsfall og 229 alvorlige bivirkninger etter bruk av NSAIDs i Norge. De tallmessig dominerende bivirkningene av NSAIDs kommer fra fordøyelseskanalen, og omfatter alt fra kvalme og ubehag til alvorlige komplikasjoner som mageblødninger, hull på tramveggen og passasjehindere. Andre alvorlige bivirknnger inkluder nyresvikt, blodtrykksstigning og hjertesvikt.
I Norge dekker Rikstrygdeverket dekker årlig utgifter på ca. 200 millioner kroner for medikamenter til bruk ved slitasjegikt på blå resept.
Jan Magnus Bjordal, har tidligere arbeidet mye med andre behandlingsformer ved slitasjegikt, og oppdaget under dette arbeidet at oppdaterte systematiske oversikter over gjennomsnittseffekten av NSAIDs ved slitasjegikt faktisk ikke eksisterte. Bruken av NSAIDs er svært utbredt ved denne type plager, og systematiske oversikter er viktige for at behandlere skal kunne velge den beste behandlingen for pasientene. Det var dette som fikk forskerne til å gjøre studien.
Forskergruppen samlet all publisert informasjon om effekten av NSAIDs ved slitasjegikt i knær hvor det var mulig å måle graden av medikamenteffekt i forhold til et uvirksomt preparat, såkalt placebo.
– Vi har lagt alle artiklene om disse legemidlene på vektskålen og sett hvilken vei den peker. I dette tilfellet viser det seg at effekten, veid opp mot bivirkninger, er svært liten og ikke dokumentert som langtidsterapi, sier førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB, Atle Klovning.
Sammen med Elisabeth Ljunggren fra samme institutt og Lars Slørdal ved Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer ved NTNU i Trondheim utgjør han resten av forskergruppen.
Klovning mener den typen systematisk undersøkelse de har gjennomført er mangelvare innen medisinen.
– Dette bør gjennomføres på en rekke områder, sier han og nevner demens som eksempel.
Studien har allerede vekt stor interesse og omtales i rekke medier verden over.