Gilhus og Halstensen valgt til Kollegiet
Valgstyret har talt opp stemmene, og de to vitenskapelige representantene i det nye Kollegiet blir Ingvild Gilhus og Alfred Halstensen. Valgdeltakelsen var på lave 33,6 prosent.
Professor i sammeniknende politikk, Stein Kuhnle, blir første vara, og deretter kommer Gro Lie (leder av HEMIL-senteret), Anne Christine Johannessen (professor ved Oral patologi og rettsodontologi) og Ernst Nordtveit (dekanus ved Det juridiske fakultet).
En egenartet arena
Ingvild Sælid Gilhus er professor i religionsvitenskap. Hun har vært dekanus for HF-fakultetet fra 1989-90 og leder av universitetets sentrale forskerutdanningsutvalg fra 1990-91. Gilhus har vært medlem av Kollegiet fra 1998 og er blant annet medlem av styret for The International Association for the History of Religions.
Universitetspolitisk er hun opptatt av å fremme grunnforskning og arbeide for at universitetsstudier er preget av tilstrekkelig dybde og faglig spesialisering. Ved omleggingen av Kollegiet til et styre med flere eksterne representanter, mener hun det vil bli enda viktigere at de vitenskapelig ansatte i styret er lydhøre for hele bredden av universitetets fagmiljøer og er bevisste på at universitetet skal fortsette å være en egenartet arena for læring og forskning.
Kultur for kontinuerlig bedring
Det andre faste vitenskapelige medlemmet, Alfred Halstensen, er professor og instituttstyrer Institutt for indremedisin. Han har vært varamedlem av DAK siden 1999 og møtt fast i 2002. Halstensen var prodekanus for undervisning ved Det medisinske fakultet i 2001 og medlem av DAK-utdanningsutvalget fra samme år.
Halstensen ønsker at Universitetet i Bergen skal bli et universitet på høyt internasjonalt nivå og være førstevalget for studenter, ansatte og samarbeidspartnere. Internasjonalisering og samarbeid med U-land mener han bør stimuleres ytterligere. Han vil skape vilje og kultur for kontinuerlig bedring, særlig for læring, forsking, formidling, administrasjon, arbeidsmiljø og medarbeideres kompetanse.
Elektroniske løsninger
Bare 489 av 1454 stemmeberettigede deltok i valget. Fem av stemmene ble forkastet. Det utgjør en valgdeltakelse på kun 33,6 prosent. I fjor da oppslutningen på 47,6 prosent, ble det foreslått å innføre en ordning med elektroniske valg for å bedre deltakelsen. Leder i det sentrale valgstyret, Bjarne Meidell, forteller at det nylig er nedsatt et utvalg som skal se på denne løsningen. Foruten ham selv sitter IT-direktør Tor Bu og Per Gunnar Hillesøy fra Kollegiesekretariatet i utvalget. De skal komme med en innstilling i begynnelsen av januar. Om elektroniske valg vil løse problemet med lav valgdeltakelse, gjenstår å se.
– Det virker som om folk skjeler for mye til fakultetet sitt når de skal stemme. Det er beklagelig hvis mange lar være å delta fordi de ikke kjenner noen av kandidatene. Dette er en problemstilling vi bør arbeide mer med, sier Meidell.