– Forskere som skal hevde seg i verdenstoppen trenger fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Forskningsrådet.
Siden oppstarten i 2003 har i alt 21 forskningsmiljøer fått SFF-midler.
Store forventninger
Arvid Hallén er direktør i Forskningsrådet. Han mener ordningen med å gi forskningsmiljøer status som Senter for fremragende forskning (SFF) har gitt en betydelig kvalitetsheving av norsk forskning.
– All erfaring tilsier at disse 13 nye sentrene vil levere forskning som vil sette varige spor i årene som kommer. Dette er allerede solide miljøer, som med denne langsiktige bevilgningen vil ha alle muligheter for å markere seg i den internasjonale forskningsfronten, sier Arvid Hallén til Forskningsrådet.
Langsiktig arbeid
SFF-ordningen har et særlig fokus på langsiktighet. De nye sentrene vil få over 200 millioner kroner hvert år i maksimalt to femårsperioder, etter en midtveisevaluering omtrent tre og et halvt år etter oppstart. Totalt skal det brukes mer enn to milliarder på de nye sentrene, som hver får mellom 10,5 og 17,5 millioner kroner i året.
Her er alle de nye SFF-ene:
Universitetet i Bergen: Birkeland Center for Space Science
Birkeland Center for Space Science har professor Nikolai Østgaard som prosjektleder. Senteret skal øke kunnskapen om strømfeltene rundt jorda, partikkelskurer fra rommet, nordlys, gammaglimt og andre koblinger mellom Jorden og rommet. Dette legger grunnlag for bedre varsling av romvær og økt trygghet for GPS, TV-signaler, betalingssystemer og andre satellittbaserte tjenester. Det årlige beløpet senteret vil få fra Forskningsrådet er 16 millioner kroner.
Universitetet i Bergen: Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health
Hvert år dør 8 millioner barn i lav- og mellominntektsland. Mange kvinner dør i forbindelse med fødsler. Mange dødsfall, sykdommer og fødselskomplikasjoner kunne vært unngått med enkle midler. Senteret skal bidra til å forbedre helsen for mor og barn ved å studere effekten av helsetiltak i land sør for Sahara og i Sør-Asia. Professor Halvor Sommerfelt skal lede prosjektet, som vil få 17,7 millioner kroner i årlig støtte.
Universitetet i Bergen: Centre for Cancer Biomarkers
Senteret har som mål å flytte grensene for vår kunnskap om hvordan kreftceller og deres fysiske naboceller samhandler. Senteret skal utvikle ekspertise for identifisere biomarkører som kan brukes for å lokalisere og behandle aggressiv kreft. Prosjektleder for kreftforskningssenteret er professor Lars Andreas Akslen. Forskningsrådet oppgir at senteret vil få om lag 17 millioner kroner hvert år.
Universitetet i Oslo: Centre for Multilingualism in Society across the Lifespan
Økt migrasjon fører til et mer flerspråklig samfunn. Senteret skal bidra til kunnskap om hvordan samfunnet kan takle utfordringene og utnytte mulighetene som følger med økt flerspråklighet. Årlig beløp: ca 14,5 millioner kroner. Prosjektleder er professor Elizabeth Lanza.
Universitetet i Oslo: The Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order
Siden andre verdenskrig er det etablert stadig flere internasjonale domstoler og tribunaler. Senteret skal analysere og vurdere domstolenes legitimitet i det internasjonale og nasjonale rettssystemet. Hvilke faktorer kan sikre de internasjonale domstolenes autoritet? Senteret skal ledes av professor Andreas Føllesdal. Senteret vil få om lag 17,5 millioner kroner i årlig støtte.
Universitetet i Oslo: Centre for Earth Evolution and Dynamics
Målet for senteret er å utvikle en modell som forklarer hvordan mantelen i Jordens indre påvirker jordplatenes bevegelser og forårsaker massive vulkanutbrudd. Gjennom hele Jordens historie har dette forårsaket endringer i klima og miljø. Senteret har fått innvilget en årlig støtte på om lag 15,5 millioner kroner. Prosjektleder er professor Trond Helge Torsvik.
Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Oslo universitetssykehus: Norwegian Centre for Mental Disorders Research
Siden antikken har menneskene kjent til symptomene på schizofreni og bipolare lidelser, og visst at de ofte går i arv. Likevel finnes det ingen pålitelige biologiske markører for disse lidelsene. Grunnforskere og kliniske forskere vil bruke moderne genteknologi, nyere funn fra hjerneforskningen og registerdata for å få frem ny kunnskap. Professor professor Ole A. Andreassen skal lede prosjektet, som vil få 17,5 millioner kroner i året.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Centre for Autonomous Marine Operations and Systems
Senteret skal styrke Norges ledende posisjon innenfor marin teknologi. Senteret vil utvikle regulerings- og marinteknikk for å kunne lage systemer som kan tolke data og ta beslutninger uten menneskelig inngripen. Årlig beløp: om lag 17,5 millioner kroner. Prosjektleder er professor Asgeir Johan Sørensen.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Centre of Molecular Inflammation Research
Senteret har som mål å finne nye diagnostiske metoder og ny behandling for inflammatoriske sykdommer. Forskningen skal få frem mer kunnskap om hvordan kroppens betennelsesreaksjoner på sykdommer settes i gang og hvordan immunforsvaret aktiveres. Professor Terje Espevik skal lede prosjektet, som vil få 16,5 millioner kroner i årlig støtte.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Centre for Neural Computation
Senteret har som mål å komme fram til algoritmer fra hjernen til pattedyr som lar seg beregne. En slik forståelse av hjernen vil ha stor betydning både for å diagnostisere og forebygge nevrale og psykiatriske sykdommer og for dataindustrien. Prosjektleder for senteret er May-Britt Moser. Årlig beløp: om lag 17,5 millioner kroner.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Centre for Dynamics of Biological Diversity
Senteret skal studere biosystemer på gen-nivå, populasjonsnivå og samfunnsnivå. Målet er å identifisere prinsipper og mønstre som kan forutsi endringer i det biologiske mangfoldet, inkludert betydningen av menneskers atferd. Årlig beløp: om lag 10,5 millioner kroner. Prosjektleder er professor Bernt-Erik Sæther.
Universitetet i Tromsø: Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate
Senteret vil avdekke hvilken rolle metan i undersjøiske reservoarer, i havbunnen og i havet i arktiske strøk spiller for fremtidens havmiljø og det globale klimasystemet. Prosjektleder: Professor Jurgen Mienert vil lede prosjektet, som er tildelt om lag 14 millioner kroner årlig.
Universitetet for miljø- og biovitenskap: Centre for Environmental Radioactivity
Langsiktig, grunnleggende forskning på radioaktiv stråling skal sette oss bedre i stand til å møte eventuelle trusler fra både menneskeskapt og naturlig radioaktiv stråling. Senteret har som mål å fremskaffe et vitenskapelig grunnlag for bedre risikovurdering og konsekvensanalyser. Professor Brit Salbu er prosjektleder. Prosjektet er tildelt om lag 15,5 millioner kroner i årlig støtte.
Foto: Rune Kongsro/regjeringen