– Glemmer breddeuniversitetet
UiB vil i enda sterkere grad løfte eliteforskningen. Den store faglige bredden blir lett usynlig, mener representant for de vitenskapelig ansatte i Universitetsstyret, Ingvild S. Gilhus.
Universitetet i Bergen har gjennom flere år satset på utvalgte forskningsgrupper, og neste år vil denne satsingen trolig bli styrket. Det er klart etter at Universitetsstyret diskuterte prioriteringer for 2005-budsjettet i i forrige uke. Styremedlem og professor i religionsvitenskap, Ingvild S. Gilhus, frykter at elitefokuset skygger over bredden ved universitetet.
– Jeg støtter den faglige spissingen som pågår og mener vi skal følge opp den. Men vi er samtidig et breddeuniversitet med et hav av forskningsfelt. I dag fremstår det som uklart hvordan UiB satser i bredden, sier Gilhus til På Høyden.
Spissing av bredden
Hun peker på at det aller meste av ressursene ved universitetet går til denne bredden.
– Da må vi også vise at vi satser på bredden, både utad og innad. Med det sterke fokuset på spissing av forskningen blir de andre satsingene våre lett usynlige, sier Gilhus.
Skal UiB ha håp om å få mer penger til forskning, blant annet fra EUs rammeprogrammer, er det nødvendig med en ”betydelig posisjoneringsinnsats”, het det i arbeidsnotatet til styret. På Universitetsstyrets møte var spørsmålet ikke om satsingen på utvalgte forskergrupper bør fortsette, men hvordan den skal gjennomføres: Skal det gis føringer fra styret til fakultetene om sterkere interne prioriteringer, eller skal pengene omdisponeres mellom fakultetene?
Gilhus ønsker en diskusjon rundt prioriteringene utenom flaggskipene – om prioriteringer og fokus på utvalgte faggrupper i bredden.
– Man bør kanskje spisse i bredden også, sier Gilhus.
Må skape kultur for kvalitet
Prorektor Rune Nilsen frykter ikke usynliggjøring av breddeuniversitetet, men er enig i at det brede lag av forskning ved UiB må frem i lyset.
– Nøkkelen er kvalitet. Forskning i bredden er ikke sysselsetting, og kvalitetskravene gjelder hele universitetet. Det ligger en utfordring i å nå en tilstrekkelig høy kvalitet i bredden.
Nilsen fremhever produksjon av publikasjoner og doktorgrader som det sentrale målet på kvalitet.
– Vi må opparbeide en kultur for kvalitet, og samtidig skape mer samhandling og utnytte de komparative fortrinnene de enkelte fagmiljøer har, sier Nilsen.