God kjemi mellom forskere og skoleelever

De har vist god laginnsats før, tredjeklassingene ved Bryne vidaregående skule - nylig tok de førsteprisen i denne kategorien i Kjemiolympiaden, og pengepremien dekket en svipptur til Bergen og Kjemisk institutt. Det er ingenting å si på laginnsatsen i dag heller, der de sitter bøyd over reagensrør og avanserte instrumenter med ivrige lærere og instituttansatte som publikum. Det er en Paracet-pille som står i fokus. Inneholder den like mye paracetamol som det er angitt på pakningen?

– Vi har lagt opp disse elevforsøkene slik at vi får vist kjemiens betydning i dagliglivet. Mange forbinder kjemi med noe giftig, men vi ønsker å få frem den sentrale rollen kjemien spiller i forskning på for eksempel mat og medisiner, forteller Øyvind M. Andersen, som er styrer på Kjemisk institutt.

Det var i oktober at han i samarbeid med blant andre Olaug Vetti Kvam og Jon Asbjørn Ringseth ved skolelaboratoriet, startet planleggingen av det skoletilbudet, som skulle vise seg å bli svært så ettertraktet. Hans René Bjørsvik, Inger Johanne Fjellanger og Anne Frøystein utviklet forsøkene, og det ble opprettet en egen hjemmeside hvor lærerne fikk informasjon om tilbudet. I løpet av syv uker fra januar, har 500 gymnasiaster drevet forskning på laben, og ennå er det stadig klasser som henvender seg for å få en avtale.

– Lærerne er med å tilpasse opplegget slik at det blir en integrert del av undervisningen. Siden disse øvelsene er en del av pensum, deltar elevene også mer aktivt. De er her for å jobbe og kommer dermed tett innpå prosessene vi arbeider med på instituttet. Slik får også vi vist oss frem på en mer spennende måte, mener Vetti Kvam.

Øyvind M. Andersen forteller at det ikke har vært noe problem å få de ansatte til å bidra fordi dette blir sett på som et viktig virkemiddel for økt rekruttering. Neste år vil de doble antall besøk, slik at de kommer i dialog med over tusen elever.

– Både det at vi får snakket med dem og at de blir kjent med de avanserte instrumentene vi har, gjør nok at flere blir interesserte i å begynne på UiB, tror Andersen.

Av elevene fra Bryne som hadde bestemt seg for hva de skulle gjøre til høsten, hadde imidlertid flere sett seg ut NTNU. Det ble likevel stilt mange spørsmål om den nye farmasi-utdanningen som Kjemisk institutt er involvert i, og hva en utdannelse fra instituttet kunne brukes til.

– Utdannelsen ved NTNU vet de fleste hva er, mens vi har kanskje ikke vært tydelig på nok på hva vi kan tilby. For dem som er interessert i kjemifaget kan Universitetet i Bergen være et mye bedre alternativ. Mens studiene i Trondheim er mer skolerettet i sin natur, har vi en mer forskningsorientert utdannelse, sier Vetti Kvam og får støtte fra Andersen, som legger til at universitetsutdannede kjemikerne har mye mer sentrale oppgaver i dagens og fremtidens samfunn enn de fleste er klar over.

– Det gjelder for eksempel både kreft- og HIV-forskning. For å finne forklaringer må vi svært ofte ned på et molekylært nivå, sier han.