Dette er hovedtrekkene i evalueringen av Forskningsrådet som ble lagt fram i dag.
– Det er lov å glede seg over en positiv rapport, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun mottok rapporten som ble gjort av Technopolis på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
– Fungerer
Det er første gangen siden 2002 at Forskningsrådet blir evaluert. Ifølge evalueringer bidrar Forskningsrådet til jevnt over gode resultater i norsk forskning og innovasjon. Og de kan forsette å gjøre det, forutsatt at de klarer å balansere departementenes interesser med samfunnets samlede behov og interesser.
Forskningsrådet forvalter en tredjedel av midlene til offentlig forskning i Norge. Dette utgjør over 7 milliarder kroner.
– Tatt i betraktning at Norge er et land med færre innbyggere enn London, fungerer forskningssektoren svært bra, sa Ben Martin fra University of Sussex da han gikk gjennom rapporten hos Kunnskapsdepartementet. Han er medlem av Technopolis’ ekspertpanel, og en av de som har bidratt til evalueringen.
Evalueringen fra Technopolis skal bidra til utformingen av den nye forskningsmeldingen som skal legges fram våren 2013.
– Denne rapporten vil vi ta med oss og grave dypt i, sa Kristin Halvorsen da hun mottok rapporten i dag.
FoU-gniere i næringslivet får kritikk
Til tross for at Forskningsrådet får ros for å være et velsmurt og velfungerende forskningsmaskineri, er det ifølge rapporten områder hvor forbedringspotensialet er stort.
I evalueringen får Norge kritikk for å investere lite i forskning og utviklingsarbeid, sammenlignet med andre land. Målt per innbygger er norske FoU-utgifter på et høyt internasjonalt nivå, men bak ledende land som Sveits og USA og de nordiske nabolandene. Norsk næringsliv investerer fortsatt lite i FoU sammenlignet med næringslivet i andre land.
Også Kristin Halvorsen brukte anledningen til å etterlyse større vilje til investeringer i forskning fra privat sektor, spesielt fra olje-og gassnæringen.
– Vårt samfunn er basert på inntekter fra produksjon av olje- og gass. Vi er nødt til å ha et høyt kunnskapsnivå på dette området. Det er sjokkerende lave investeringer til forskning til dette i privat sektor. Jeg er overrasket over at ikke de også ser at vi må være konkurransedyktige, og helst ledende på kompetanse, sa Kristin Halvorsen.
– Bli mer risikovillig
Technopolis holder fram at Forskningsrådet også med fordel kan åpne opp for mer risikovillig grunnforskning og anvendt forskning. Rapporten tilråder også at Forskningsrådet bør se nærmere på hvordan de skal håndtere søknader som går på tvers av disipliner og som søker å sprenge grenser.
– Forskningsrådet bør være mer villig til å ta sjanser, og kan tjene på å bli mindre målorienterte i utvelgelse av prosjektmidler, sa professor Ben Martin.
Godt nytt for FRIPRO?
Forskningsrådet bør også øke andelen midler til forskning og innovasjon som ikke er tematisk styrt, og dermed bedre balansen mellom forskerinitierte prosjekter og forskning initiert av andre samfunnsinteresser.
Rapporten konkluderer med at Norges økonomiske og teknologiske posisjon tilsier at det bevilges mer midler til fri forskning.
– Norge er et av i-landene som er svært nær den vitenskapelige og teknologiske fronten. Dette bør føre til mer penger til fri forskning, ikke mindre, sa Ben Martin.
