God uttelling på prosjekter innen miljø- og utviklingsforskning
Prosjektstøtten innen miljø og utviklingsforskning er blitt fordelt av Forskningsrådet, og fire av de tjue søknadene som ble innvilget kom fra Universitetet i Bergen. Prosjektene spenner fra prokaryote mikroorganismer til jordbrukssystemet i Peru og bistandsforskning i Midtøsten.
Fagkomiteen behandlet i alt 139 søknader og tjue av prosjektene ble innstilt til bevilgning. De fordelte ca. 9,8 millioner kroner for 2004.
Professor Vigdis Torsvik ved Institutt for mikrobiologi fikk innvilget sin søknad om støtte til et forskningsopphold ved University of Wisconsin-Madison. Torsvik er en av de fremste forskerne i verden på prokaryot mangfold og har blant annet sett på hvordan disse bakteriene og arkene påvirkes av ytre faktorer som for eksempel klimavariasjoner og forurensning.
Kloning av jord-DNA
Prokaryoter er i hovedsak encellede organismer og har til forskjell fra de eukaryote, en lite strukturert cellestruktur og ingen synlig kjerne. Det finnes trolig flere millioner forskjellige arter av disse mikroorganismene, og de finnes overalt.
- De var her på jorden for over 3,5 milliarder år siden, og vi kunne ikke ha levd her om det ikke var for dem, sier Torsvik
- Når organismer dør, er det de prokaryote og eukaryote mikroorganismene som bryter ned det organiske materialet til næringssalter og mineraler. De prokaryote artene spiller en avgjørende rolle i de biogeokjemiske prosessene som opprettholder alt liv på jorden. De fikserer for eksempel N2 fra atmosfæren og omdanner ulike nitrogen- og svovel-forbindelser og har derfor nøkkelfunksjoner i både karbon-, svovel-og nitrogen-syklusen, forteller Torsvik.
Hun skal til forskere i USA som er pionerer på kloning av jord-DNA i BAC-bibliotek, hvor hun vil bidra med sin kunnskap om å isolere DNA fra naturlige miljø som jord, sedimenter og vann, samtidig som hun vil lære å ta i bruk disse nye metodene.
- Ved å klone det totale antall gener fra et bakteriesamfunn og legge dem inn i et sånt bibliotek, får vi et svært godt redskap når vi senere skal analysere de prokaryote organismenes funksjon og kartlegge deres biodiversitet, sier Torsvik.
Mikrobiologiske studier var tidligere basert på dyrkingsmetoder, og man kunne da bare studere en liten del (mindre enn én prosent) av det mangfoldet av mikroorganismer som finnes i naturlige miljø som jord. Med de nye molekylære metodene kan man i prinsippet studere alle mikroorganismene i en miljøprøve, bestemme deres slektskap og funksjon og oppdage nye arter.
Jordbrukstilpasning i sårbart miljø
Ved Institutt for geografi har førsteamanuensis Anders Lundberg fått støtte til et prosjekt som studerer jordbrukstilpasning i et sårbart og dynamisk miljø med utgangspunkt i regionen Piura i nord-Peru. Her er også forskere fra Peru involvert og prosjektet omfatter både norske og peruanske hovedfagsstudenter som er ved UiB på kvotestipend. De veiledes sammen med førsteamanuensis Arnt Fløysand ved Institutt for geografi. Studieområdet er fra tid til annet rammet av værfenomenet El Niño som medfører store materielle ødeleggelser og økonomisk tap på grunn av flom. El Niño er klodens kraftigste værfenomen og gir mye større utslag enn normale årstidsvariasjoner. Gjennom feltarbeid ser man på hvordan natursystemet, jordbrukssystemet og lokalsamfunnet tilpasser seg de ekstreme hendelsene.
- Vi har sett hvilke problemer El Niño representerer, men også at den faktisk er en nødvendighet og en velsignelse. Den bringer med seg næringsrikt vann, og gjødslingen gir store blomstringsperioder og vekst i biomasse og artsantall i et område som ellers er svært tørt. Gjennom blant annet årringsanalyse ser vi at natursystemene har reagert positivt på endringene i nedbørsperiodene og nedbøren fører til en eksplosjon i produktiviteten, sier Lundberg, som forteller at prosjektstøtten skal finansiere et doktorgradsstipend tilknyttet prosjektet.
Siden dette økosystemet pulserer, heller enn en jevn og gradvis utvikling, er det viktig å følge utviklingen over tid for å få et riktig inntrykk av jordbrukets produksjonsevne og naturens produktivitet, mangfold, stabilitet og utvikling.
- Vi studerer også forvaltningsstrategier på ulike geografiske nivåer (lokalt, regionalt og nasjonalt), og ser blant annet på hvordan jordbrukssystemene tilpasser seg usikkerhet, både i forhold til ekstreme og uforutsigbare naturforhold og usikkerhet i støtte, rådgivning og marked, opplyser Lundberg.
Fokus på Midtøsten
Senter for utviklingsstudier har fått støtte til to prosjekter som på ulike måter ser på prosesser i Midtøsten. Det ene, som professor Terje Tvedt er prosjektleder for, følger opp forskningen som er gjort på Norges bistand som et utenrikspolitisk redskap, og man vil spesielt se på Norges rolle i fredsforhandlingene på 90-tallet.
Det andre prosjektet fokuserer på kulturelle endringer i forhistorisk tid i Jeriko. Gjennom blant annet utgravinger skal man gi et krysskulturelt perpektiv på tilpasning til naturmiljøet og metallurgi. Stipendiat Nils Anfinset er prosjektleder og professor Randi Håland er veileder.
Fagkomiteen for frittstående midler innen miljø og utviklingsforskning i Forskningsrådet har også bevilget penger til et prosjekt i regi av Nansensenteret kalt ”Arctic Radioactive Contaminations”.