Gode erfaringer som tilsatt leder

Konferansen for ledere på institutt- og fakultetsnivå ved UiB, hadde i år tittelen «Mangfold i ledelse» og tok spesielt opp temaer knyttet til Kvalitetsreformen og styreroppgaver i forhold til arbeidsmiljø, formidling og internasjonalt fokus. Instituttleder Olav Eldholm fortalte blant annet om hvordan det var å komme fra Oslo for å ta over styringen av fagmiljøene fra den faste jords fysikk og geologisk institutt som nylig var slått sammen til Institutt for geovitenskap. Dette er nå blitt det største instituttet på fakultetet, og er i følge Eldholm på størrelse med en middelstor norsk bedrift både når det gjelder omsetting og personale.

– Målet har vært å raskt få sveiset sammen et integrert enhetlig geofaglig miljø og dermed få nytte av de fordelene sammenslåingen gir. Selv om jeg ser at det er inngått noen kompromisser på enkelte områder, synes jeg at vi langt på vei har lykkes i dette. Jeg kjente fagmiljøene fra før og er blitt svært godt mottatt, sier Eldholm, som mener den nye styringsmodellen så langt fungerer fint, og viser spesielt til et godt samspill med instituttrådet.

På bakgrunn av at både nasjonale og internasjonale evalueringer har påpekt at det er for svak faglig ledelse av norsk forskning, laget Mat.nat-fakultetet en strategisk plan for omstilling og kvalitet som ble iverksatt i januar. Blant virkemidlene er instituttsammenslåinger for å etablere større faglige og økonomiske enheter, og ansettelser av faglige ledere. Instituttlederne har fått utvidete fullmakter til å foreta prioriteringer og strategiske valg for instituttet, blant annet ved at instituttstyrene er gjort om til instituttråd.

– Rådet kan uttale seg, men ikke fatte vedtak. Slik har vi fått en mer effektiv beslutningsvei. Men det er viktig at avgjørelsen blir tatt i samvirke med de ansatte og ikke i motvind, sier Eldholm, som trives med det store ansvaret.

– Dersom man ser at noe ikke fungerer, bør man jo etter en stund revurdere framgangsmåten. Effektiv styring er helt nødvendig for en så stor enhet, sier Eldholm.

Han understreker at det fremdeles mangler en del arbeid i forhold til å utvikle gode rutiner og enkle og effektive systemer. I tillegg har kutt i lønssbudsjettet ført til en stram økonomistyring - noe som er lite gunstig med hensyn til etableringen av et integrert miljø.

– Ny lederstruktur og sammenslåinger krever jo normalt tilførsel av ressurser og ikke kutt. Skulle gjerne hatt mer penger til å premiere gode samarbeidsprosjekter, sier Eldholm, som ser frem til at det blir flere ansatte instituttstyrere ved Mat.nat-fakultetet.

På forrige møte i Universitetsstyret ble det, etter innstilling fra fakultetet, ansatt styrere ved tre andre institutt. Peter M. Haugan er blitt styrer på Geofysisk, Øyvind M. Andersen på Kjemisk, og Stein Arne Strømme skal lede matematisk institutt. Stillingen som instituttleder for det nye biologiske instituttet er utlyst, og det samme gjelder stillingen for det nye instituttet som skal bestå av Institutt for Informasjonsvitenskap og Institutt for medievitenskap på SV-fakultetet.

– Jeg kunne tenke meg å samarbeide tett med de andre instituttstyrerne på Mat.nat for å prøve å finne frem til en del felles systemer. Etter min mening bør det være en viss likhet mellom hvordan de ulike instituttene styres, sier Eldholm.

Selv om han ser mange fordeler med å ansette ledere på institutt- og fakultetsnivå, har han mer betenkeligheter i forhold til å ha ansatte rektorer, som blant annet ligger i flertallsforslaget til Ryssdalsutvalget.

– Å ha demokratisk valgte rektorer har nok en større symbolverdi, så i utgangspunktet er jeg mer nølende til å ansette rektorer. Jeg har imidlertid ikke satt meg ordentlig inn i Ryssdalsutvalgets innstilling ennå, så jeg kan bare uttale meg på et prinsipielt grunnlag.