– Det har vært en lang prosess. Det er fire år siden jeg søkte en likelydende stilling som den jeg har fått nå, tre år siden jeg ble innstilt som nummer en, to år siden stillingen ble trukket tilbake av fakultetsstyret og et år siden jeg hørte de første signalene fra fakultetsledelsen om at man planla å si meg opp.
Det sier Ingunn Lunde. Som På Høyden skrev fredag, vedtok universitetsstyret torsdag at hun skal ansettes i fast stilling som professor i russisk.
– Vedtaket i universitetsstyret var ikke overraskende. Etter at fakultetsstyret ved HF i april gikk i mot fakultetsledelsens forslag om oppsigelse og i stedet vedtok at jeg ikke skulle sies opp, var det to mulige utfall i universitetsstyret: Enten å ansette meg som professor i russisk eller å ansette meg som forsker med professorkompetanse. Det er ikke overraskende at første alternativ ble valgt, for universitetet har til nå i liten grad gått inn for å ansette i faste forskerstillinger, sier Lunde.
Ville gått til sak
Lunde fikk, som På Høyden tidligere har skrevet, varsel om oppsigelse etter å ha værtmidlertidig ansatt ved UiB siden 1994.
– Jeg har hatt god hjelp i å skille mellom UiB som arbeidsgiver og som kollegium av forskere. Jeg har fått enormt mye støtte fra UiB-ansatte på alle fakulteter, i tillegg til fra mange andre, sier Lunde.
Hun sier hun er svært takknemlig for støtten hun har fått.
– Hadde du gått til arbeidsrettssak hvis du ikke hadde fått fast jobb nå?
– Ja, det hadde jeg. Men jeg er glad for at jeg slapp å teste det – jeg synes livet er for dyrebart til å bruke mer tid på slikt som dette. En slik sak som dette tar fokus bort fra det man skal arbeide med – og det er ikke særlig fruktbart.
– Kan ikke skalte og valte
Lundes sak har fått mye oppmerksomhet i media. Også andre saker med midlertidig ansatte innen akademia har fått spalteplass.
– Det er ikke en enkel problemstilling. Jeg mener ikke at det skal være automatikk i å få fast jobb ved universitetet fordi man har gått lenge i midlertidige stilinger, men det må være mulig å søke en åpent utlyst stilling, sier Lunde.
Stillingen hun nå har fått, er identisk med den som ble trukket tilbake i fakultetsstyremøtet i desember 2010. Bemanningsplanen som ble vedtatt i samme møte slo fast at det skulle være fire faste stillinger i russisk. Lundes sak hadde nummer 101/10. I sak 100/10 ble det foretatt en annen fast ansettelse på russiskfaget, basert på opparbeidet rett til fast stilling.
– Man kan ikke være bekjent av en slik uforutsigbar sakshåndtering, sier Lunde.
– Hva bør UiB gjøre for å unngå flere slike saker?
– Når det gjelder midlertidighet og eksterntfinansierte forskere, kan man jo tenke seg at enkeltpersoner som viser evne til å innhente betydelige forskningsmidler over tid, kan vurderes for fast stilling på grunnlag av dette og sine akademiske meritter.
Lunde sier hennes sak har både juridiske, strategiske og moralske sider.
– Man kan ikke bare skalte og valte med høg kompetanse og folk som vier mange år av sitt liv til forskning, veiledning og undervisning til UiBs beste.
Ingunn Lunde gleder seg over å ha fått professorstillingen hun var innstilt til allerede for tre år siden. Nå vil hun videreutvikle russiskfaget i Bergen. Foto: Hilde Kristin Strand
Håper på intern gjennomgang
Lunde har de siste årene ledet et prosjekt som har vært finansiert av Norges forskningsråd. Dette var noe av bakgrunnen for at hun fikk varsel om oppsigelse. Når hun nå er ansatt som professor, betyr det blant annet at hun kommer til å ha undervisning.
– Jeg har allerede begynt med mer veiledning. Fra nyttår kommer jeg også til å ha regulær undervisning igjen, sier Lunde.
Hun sier hun håper at en sak som hennes ikke gjentar seg.
– Jeg håper at ikke flere får oppleve en slik behandling. Jeg håper også at UiB tar en intern gjennomgang av ressursbruken i denne saken.
Professoren sier hun anser seg som ferdig med denne saken nå.
– Jeg ser fram til å kunne jobbe mer langsiktig med å videreutvikle russiskfaget i Bergen.