- Godt rustet til å takle stress
- De fleste akademikere takler endring godt, og tåler stress like godt eller bedre enn mange andre yrkesgrupper, sier leder ved HALOS, Hege R. Eriksen.
Etter at På Høyden har satt fokus på stress i akademia de siste ukene, tok vi en telefon til leder for forskningssenteret HALOS, Hege R. Eriksen. HALOS står for Helse/Arbeid/Livsstil/Oppvekst/Samfunn og er et senter tilknyttet UiB som driver forskning og undervisning innen psykologi og medisin. Hege R. Eriksen mener at stress i utgangspunktet ikke er noe problem.
- Folk flest bruker begrepet upresist. Stress er en nødvendig alarm og utgjør en menneskelig reaksjon. Denne alarmen er felles for alle mennesker og dyr og er helt nødvendig for å overleve, sier Eriksen.
Alarmen kan bli stående
Stresset i seg selv utgjør altså ingen helserisiko, men hvis man ikke finner noen løsning på et problem, kan alarmen bli stående over lang tid, og da kan det utgjøre en helserisiko. Hvor godt man takler stress, har å gjøre med hvor flink man er til å takle endringer. Eriksen mener at folk som jobber på universitetet er godt rustet til å takle nye situasjoner og problemer.
- Mennesket er i utgangspunktet svært tilpasningsdyktig og takler endringer veldig bra. Det er individuelt hva og hvordan man reagerer på endringer, men akademikere er generelt veldig robuste når det kommer til stressmestring. De er kanskje særlig robuste siden de arbeider med problemløsning til daglig, sier Eriksen.
Utfordring for lederne
Hun har vanskelig for å støtte den danske statsviteren Stefan Hermanns syn på stress som en personlig fallitt og en moderne protestform. I stedet sier Eriksen at helseplager som følge av stress på arbeidsplassen, ofte har med informasjon, eller manglende informasjon å gjøre.
- Når man føler at de forandringer som skjer er meningsløse, og man ikke klarer å finne mening ved de endringer som gjøres, kan det føre til slitasje. Dette er en utfordring for lederne. En kardinalfeil som ofte gjøres fra ledelsens side, er at det er et misforhold mellom det som gis ut som ”informasjon” og det de ansatte selv mener de trenger å få vite. Informasjon er det som reduserer usikkerhet, da må man vite hva de ansatte er usikre på. I forbindelse med innføringen av Kvalitetsreformen kan dette ha vært tilfelle, sier Eriksen
Konsekvensen for akademikere og andre som jobber på universitetet kan være at dette går utover kreativiteten og produktiviteten.
- Hvis det oppstår et misforhold mellom forventninger hos de ansatte og krav fra ledelsen eller politikerne, kan dette skape slitasje, sier hun.