Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
To lover måtte til i den amerikanske Kongressen for å begrense den norske innsatsen i fisket utenfor Alaska på 1980- og 1990-tallet. Den mest kjente fiskeren het Kjell Inge Røkke.
På det meste fisket Røkkes ”American Empress” opp tusen tonn i døgnet utenfor Alaska rundt 1990. Her ble store formuer skapt for en rekke fabrikktrålere, mange med tette norske forbindelser, særlig til Sunnmøre. Dette kom som en følge av at man ”oppdaget” markedspotensialet for torskefisken Alaska pollock. Et nytt forskningsprosjekt som er et samarbeid mellom Historisk institutt, Universitetet i Bergen og University of Washington i Seattle, fokuserer på nordmenn og norsk-amerikaneres rolle i utviklingen av det moderne fiskeriet i Alaska i årene 1970 til 2000. Nils Kolle som er en av initiativtakerne til prosjektet og er ansvarlig for UiBs del, er svært entusiastisk når det gjelder å forske på denne delen av norsk fiskerihistorie. I 1977 ble tohundremilssonen utenfor USA etablert. Dette gav amerikanerne kontroll over enorme havområder. Mens Alaska-kysten tidligere hadde vært dominert av småskalafiske overtok fabrikktrålerne mer og mer ut over 1980-tallet. Et sentralt navn var altså den da relativt unge og ukjente Kjell Inge Røkke. Disse fabrikktrålerinteressene hadde sitt hovedsete i Seattle med det norsk-amerikanske miljøet som sentral aktør – og nordmenn som kom over fra Sunnmøre. Den store kapasitetsoppbyggingen med overgang til industrielt fiske førte til et veldig press på fiskeressursene, og særlig Alaska pollock som i utgangspunktet er en av verdens største marine biomasser. I første halvdel av 1990-årene var fiskeriet utenfor Alaska preget av økende bekymring for ressursgrunnlaget og naturvernbevegelsen kom enda sterkere på banen med kritikk av fiskerinæringen.
Nordmenn og norsk-amerikanere spilte altså en sentral rolle i fisket og det er flere grunner til det. På 1960-tallet utvandret sunnmøringen John Sjong til Seattle. Sjong hadde god kontakt med fabrikktrålermiljøet på Sunnmøre. Slik kom mange sunnmøringer på sporet av et moderne ”klondyke”. Mange ble også hjulpet av det norsk-amerikanske miljø i Seattle som kom til USA utover på første halvpart av 1900-tallet, og som hadde god kontakt med fiskeri- og utstyrsindustrien i Norge. På 1980-tallet åpnet også flere norske banker, blant annet Kredittkassen, filial i Seattle og hadde en utlånsmasse på flere milliarder. En rekke av fabrikktrålerne som de norsk-amerikanske aktørene satte inn i fiskeriet i Alaska, ble tegnet av konstruktører i Norge og ombygd og utstyrt ved norske verft. Mens den norske staten subsidierte virksomheten gjennom rentestøtte og norske investorer bidro med kapital.
Kongressen bremset den norske innsatsen
– Fiskeriene i Alaska er en historie om hvordan rikdommer er blitt oppdaget og utnyttet. Men samtidig som det har noe av eventyrets glans over seg er det også et globalt drama. Det handler om forholdet mellom vekst og vern og hvordan fiskeressursene utenfor Alaska har gått fra å være fritt vilt til å bli et fellesgode som ikke bare angår fiskerne. Ikke minst er det interessant at Kongressen to ganger måtte bruke mye tid på å utforme lover som kunne demme opp for de ”aggressive” nordmennene, sier Nils Kolle.
Han forteller at den første loven, som kom i 1987 etter omfattende politisk debatt og stort miljøvernengasjement, ”Commercial Fishing Industry Vessel Anti-Reflagging Act”, har avleiret flere tusen sider med dokumenter i Kongresspapirene.
Industrialisering av fisket
Mot slutten av 1980-årene lå den totale pollock-kvoten på 1,5 millioner tonn, hvorav fabrikktrålerne tok opp mot 80 prosent. Man drev såkalt olympisk fiske. Det vil si at deltakerne kappfisket til kvoten var tatt.
– Dette førte til en hard drift der fiskerne var lite opptatt av miljøet. Fisk som ikke holdt mål ble dumpet. Likevel kan man ikke annet enn beundre hvordan disse aktørene så de nye mulighetene og kom inn som lynet og grep dem, sier Nils Kolle. Han understreker at den norske satsingen må forståes på bakgrunn av tilstanden i de hjemlige fiskeriene utover på 1980-tallet, med pressede ressurser, reduserte kvoter og svakere lønnsomhet.
Sikret amerikanske interesser
– Overkapasitet, svak lønnsomhet, påstander om sviktende ressursgrunnlag og en eskalerende konflikt mellom landfiskeri i Alaska og fabrikktrålerer i Seattle satte igjen fokus på utenlandske eierinteresser i fiskeriene, og særlig det norske engasjementet med Røkke i spissen, forteller historikeren.
Protestene resulterte i loven ”American Fisheries Act” av 1998 som slo fast at en fabrikktråler som ville fiske i amerikanske farvann, måtte ha amerikanske eierinteresser på minst 75 prosent. Fisket ble etterhvert betydelig redusert og fabrikktrålere skulle bare få lov til å ta opp førti prosent av den totale pollock-kvoten. Røkke måtte selge seg ut av American Seafood Company.
– Dette er et eventyr som nå er over, og i dag finnes det ikke liknende biomasse som kan utløse tilsvarende klondyke-tilstander, selv om en del har tjent gode penger på uregulert fiske av kolmule vest for Irland, sier Kolle.
Prosjektet som skal gå fram til 2010 er allerede i gang, både fra UiB og University of Washingtons side. Det skal skrives bok og det er også aktuelt med TV-produksjon og utstilling.