Hymnologiske «apokryfer» i Manuskriptsamlingen

Salmen - Noe å forske på? Nytt norsk salmeleksikon

Da Universitetsbiblioteket og Griegakademiet for litt over en uke siden viet hymnologien et seminar for å markere den nylige ferdigstillelsen av Nytt norsk salmeleksikon (NNSL), var det den hymnologiske kanon som stod i fokus. I den forstand, nærmere bestemt, at NNSL kommenterer de 899 salmene som er kommet med i Den norske kirkes gjeldende salmebok, Norsk salmebok 2013 (N13). Hymnologiens arbeidsmåte er tverrfaglig, den arbeider med musikologi, tekstvitenskap, språkvitenskap, teologi og liturgikk. Ikke minst spenner hymnologiens studieobjekter over svært lange tider, og det kan være store avstander i kultur. Arbeidet med språk og tekst gjør at hymnologiske studier ofte har filologisk karakter.

Det hymnologiske materialet er stort, noe man fort får inntrykk av ved å bla i NNSL eller andre salmeleksika og følge referansene der. Artikkelen i Store Norske Leksikon gir et godt overblikk over salmebøker.

Her i Universitetsbiblioteket i Bergens manuskriptsamling finnes det en noen dokumenter av hymnologisk interesse som fører en noe mer «apokryf» eller skult tilværelse, og som gjerne kan hentes fram og studeres mer. For å finne disse «apokryfene» i samlingene våre kan man søke i manuskript-katalogen, som finnes her. I dag har vi valgt å se litt nærmere på to spennende manuskripter, også av lokal interesse.

UB Bergen MS 66 – Et protestantisk graduale

Blant manuskriptsamlingens eldre papirhåndskrifter finnes det en interessant og gammel bok til kirkelig bruk, et graduale eller en messebok som nå er digitalisert og lett tilgjengelig på marcus.uib.no.

Hoveddelen av MS 66 er en avskrift av det danske Niels Jesperssøns graduale av 1573, en trykt bok, som sammen med Hans Thomissøns Den Danske Psalmebog 1569 og Kirkeordinansen av 1537 utgjorde standardsettet av kirkelige håndbøker etter reformasjonen i Danmark-Norge.

Legg merke til permene av eiketre, og de to middelalderske pergamentbitene i bokryggen (ses best på siste side i Marcus-visningen). Boken har hatt et tittelblad som en gang er blitt borte, ikke usannsynlig på grunn av flittig bruk.

På første tekstside (side 3) begynner messen for første søndag i advent: «DEN første søndag i Aduent: / Introitus dansk / Her christ gud faders enbarne søn: / Introitus Latinus / psalm: 25».

MS 66 kan tidligst være skrevet i 1573. Den må være skrevet før 1622, jamfør eiernotisen på blad 132r (side 265 i den elektroniske visningen) som nevner «Johannes Jacobellus» på Jølster («Julstrensis»). Arne J. Solhaug skrev i 1975 en grundig artikkel om MS 66 der han blant annet gikk nøye inn på dateringsspørsmålet, der det også forelå eldre forskning, som blant annet hadde studert kalenderfragmentet som vi ser på håndskriftets siste blad. Kalenderopplysningene fører til en datering til senest 1611. Solhaug (1975: 152) konkluderer sin undersøkelse med å anta at gradualet MS 66 er skrevet «en gang i tidsrommet 1573 – 1590/95».

På denne tiden var latin fortsatt vanlig å synge i messen i Norge. Latinsk sang var enda innøvd hos mange fra latinskolen. Solhaug (1975: 131) skriver:

«Kirkeordinansen ga dessuten fritt spillerom for utøvelse av evangelisk gudstjeneste med gregoriansk liturgi, når bare hensynet til de evangeliske prinsipper ble tilgodesett. Dessuten inneholdt den direkte påbud om at visse deler av den gregorianske sangen skulle praktiseres, særlig på høytidene. Gradualet, som inneholdt et liturgisk musikkmateriale som i høy grad var identisk med tilsvarende i den katolske tradisjon, kunne desto lettere anvendes så meget mer som den gregorianske sangen selv etter tredve års innarbeidelse av de reformatoriske synsmåter, fremdeles måtte være kjent for folk.»

UB Bergen MS 329a: «Salmer udgivne av Lyder Sagen»

Dette lille papirmanuskriptet er skrevet av den kjente bergenske forfatteren og skolemannen Lyder Sagen (1777-1850). Sammenligning med andre manuskripter (for eksempel, ubb-ms-329b, 752-755) fra hans hånd i samlingen vår viser det tydelig.

Håndskriftet ubb-ms-329a har 143 paginerte sider. Det fremste bladet, med overskriften «Forerindring», ble aldri utfylt. Salmetekstene er nummererte fra I til XLVIII (48). Hver salme har en egen tittel, og ofte en opplysning om melodi. Titlene uttrykker temaet eller anledningen for salmen, og gir derfor et inntrykk av innholdet i boken:

1. Jesu Forsoning

2. Der er ikke Salighed i nogen Anden

3. Aftenpsalme

4. Himlen alene giör salig og fro

5. Den saligste Stund

6. Verdens Falskhed

7. Bön om fred

8. Tröst

9. Jesu Opstandelse

10. Hvad vindes paa Verdens ustadige Kav?

11. En Moders bön

12. Nöisomhed

13. Trængslers Nytte

14. Fortröstning

15. Erfarenheds Röst

16. Lykkens Ustadighed

17. Troe og Haab

18. Den Miskiendte

19. Opmuntring

20. Ved Kommunionen

21. Ved Konfirmation

22. Far, Verden, Farvel!

23. Jesu döds-Angst i Urtegaarden

24. Den Sande Lykke

25. Jesus, Forladtes Ven

26. Længsel efter Döden

27. De menneskelige Forsætter

28. Den Bodfærdige

29. Vor Gud han er saa fast en Borg.

30. For de Bedrövede

31. Himlen er vort rette Hiem

32. Overladelse i Guds Villie

33. Guds Godhed

34. Bön

35. Verdens Forfængelighed

36. Opmuntring

37. Den bedste Ven

38. Döden

39. Det bedste Raad

40. Hengivenhed i Gud

41. Opmuntring i mödefulde Stunder

42. Svanesang

43. Aftensang

44. Skabningen

45. Födselsdagen

46. Forlösning

47. Svanesang

48. Ved Graven (J. N. Brun)

Noen av tekstene kan gjenkjennes som salmer av Luther, Kingo, Brorson og Oehlenschläger. Den siste teksten, «Ved Graven», er den eneste som i manuskriptet er oppgitt å ha en annen forfatter, nemlig Johan Nordahl Brun (1745-1816). Vi antar at de andre tekstene er Sagens egne salmer, men dette må undersøkes nærmere.

Kanskje det beste av Sagens lyriske produksjon er oversettelsene hans av latinske og greske dikt. I følge biografen Finn Glambek (1931: 248) mente han selv også det. Sagen var en produktiv leilighetsdikter, og publiserte i mange tidsskrifter. Jens E. Krafts artikkel om ham i Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856, tilgjengelig digitalt på nb.no, gir opplysninger om hvor man kan lete. Lyder Sagen har ikke et kjent navn som salmedikter.

For å gi en prøve av innholdet i manuskriptet har vi transkribert salme nummer 2:

II. Der er ikke Salighed i nogen Anden

Mel: Hvo ikkun lader Herren raade.

[1.]

Naar Nöd og Trængsler dig nedböjer,

Naar Verden kold dig har forladt,

Naar med fortvivlelse i Øje

Du seer en lang og rædsom Nat;

O, menniske! Siig mig, hvorfra

Du henter din fortröstning da?

[2.]

Dit hierte selv ej tröst kan give,

Ak! Med sig selv det Arme veed,

Hvorofte det sig lod henrive,

Hvor til din Fod i Livet gleed;

Den tröst, dig Verdens Viisdom gav,

Er en halvraadden Stöttestav.

[3.]

I Jesu dyrebare Lære

Er meer end Haab, er Salig Trøst;

Den byder dig taalmodig bære

Hvert Savn af Jordens korte Lyst

O: Verden er saa rænkefuld,

Den skiænker Gift i röden Guld.

[4.]

Nej hæv dit Blik fra Jordens Tue!

I Trængslers Mulm du frygte ei!

Naar det er störst, da skalst du skue

Et venligt Lys paa farligst Vei.

Da skalst du see en Stierne klar

Fra Korset, som din Frelser bar.

[5.]

Paa Golgatha din Tanke dvæle!

Det giver Hiertet Kraft og Mod;

For han i bön du daglig knæle,

Som vandt os Himlen med sit Blod,

Dets Draaber giör saa honningsöd

Vor bittre kalk i Liv og Död.

Hver strofe har 6 linjer, der de 4 første linjene har 9, 8, 9 og 8 stavelser, med enderim som kryssrim (strofe 1: nedböjer - forladt / Øje – Nat). De to siste linjene i hver strofe har 8 stavelser og enderim som parrim (strofe 1: hvorfra – da). Både versemål og melodi er velkjente.

Salmen taler til et individ som er på avveie, hjerte og fot har glidd bort fra den rette vei (str. 2), og verdens visdom svikter. Strofe 4 har motivet med et lys som bryter inn i mørket, velkjent i salmediktningen. Allusjonen til giftkalken kjent fra oldtidens litteratur «Verden er saa rænkefuld, den skiænker Gift i röden Guld» (str. 3) som får en motpol i «vor bittre kalk i Liv og Död» (str. 5), som gjøres søt ved Frelserens blod, er et billedspråk som ikke er unikt, men som godt kan være Lyder Sagens. Sammenlikningen av verdens visdoms trøst med en «halvråtten støttestav» er kan hende noe uvanlig. Ellers er teksten nokså typisk for sjangeren og tiden.

Denne ene teksten ser ikke ut til å finnes i nevnt i oversiktene over salmelitteraturen. Vi vil takke Stig Wernø Holter for rask hjelp med innsiktsfulle faglige tilbakemeldinger.

Hver av tekstene må så klart undersøkes, men stikkprøven tyder på at vi har å gjøre med upubliserte tekster. Det kan hende at dette da er en virkelig «apokryf», et utkast fra Lyder Sagens hånd til en salmebok som han ikke publiserte!

Disse eksemplene på salmer og hymnologisk materiale i Manuskriptsamlingen ved Universitetsbiblioteket vekker sikkert interesse for å lete i nettkatalogen og se etter skjulte skatter som kan da bli spennende forskningsprosjekter! Hva for eksempel med ukjente (?) verk av en av de største salmedikterne i Norge, nemlig Elias Blix!?!

Referanser

Finn Glambek. 1931. Lyder Sagen. En monografi. Bergens historiske forening. Skrifter. Nr. 37 (1931): 223-323.

Stig Wernø Holter (hovedred.), Nytt norsk salmeleksikon, bind I-IV, Bergen: Fagbokforlaget 2011, 2012, 2013, 2018.

Jens E. Kraft. 1863 Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856. [posthumt utgitt av Christian C. A. Lange] Christiania.

Arne J. Solhaug. 1975. Et norsk graduale-håndskrift i Bergen universitetsbibliotek. I Arild Sandvold – Festskrift til 80-års dagen 2. juni 1975. Oslo 1975: 129-155.