En antikk filosofs revolusjonerende tekster, holdt skjult av kirken, gjemt i et bortgjemt kloster, voktet av bibliofile munker. Hørt den før? Denne fortellingen vant årets Holbergpris, mener kolleger av prisvinner Stephen Greenblatt.
Boken The Swerve (ikke oversatt til norsk) av årets Holberprisvinner - professor Stephen Greenblatt - forteller den fantastiske historien om hvordan en paradigmeskiftende, antikk tekst - De Rerum Natura - ble gjenoppdaget etter 500 år av en fiorentinsk filosof i et tysk kloster på begynnelsen av 1400-tallet. Tekstens frigivende kraft brakte menneskeheten ut av den mørke middelalder, og inn i renesssansens klare lys.
For å skru denne historien sammen - og få den til å ligge på The New York Times bestselgerliste i flere uker - krevde at resultater fra moderne historisk forskning måtte hives på skraphaugen, samt introdusering av noen historisk ukorrekte elementer.
Det mener flere forskere, som er kritiske til at historisk feilinformasjon blir belønnet med Holberg-prisen.
«Vulgær fornærmelse» — At jeg skal ha konstruert en historie for opplagets skyld, er en vulgær fornærmelse, som jeg velger å ikke kommentere, responderer professor Stephan Greenblatt.
At jeg skal ha konstruert en historie for opplagets skyld, er en vulgær fornærmelse
Rock Star «He´s a bit of a rock star.» Det skremmer ikke den amerikanske forskeren Laura Miles ved Universitetet i Bergen fra å kritisere kollegaen.
Hun har har doktorgrad fra samme universitetet som Greenblatt, Yale, men har aldri møtt kollegaen. Miles er ekspert på engelsk litteratur fra middelalderen. Et tilgrensende, men ikke identisk fagfelt.
Laura Miles er sterkt kritisk til årets Holberg-tildeling, i likhet med flere av hennes kolleger, forteller hun. Det er Greenblatts arbeid de senere årene, som har vekket harnisk i fagmiljøet. I Holbergprisens begrunnelse, pekes det på hans meget omfangsrike arbeid over lang tid.
Det er mulig Greenblatt fortjener prisen på grunnlag av lang og tro tjeneste. Det hjelper lite når han river ned det han tidligere har bygget opp, mener Miles.
Greenblatt ignorerer mye godt arbeid fra sine egne kolleger
Greenblatt skriver fiksjon servert som forskning og formidling. En bok som The Swerve inneholder faktiske feil om vår kulturhistorie, og Greenblatt forfekter et historiesyn som ikke deles av seriøse kolleger. Hva verre er, ser ikke Greenblatt ut til å respondere på kollegers påvisning av faktiske feil i bøkene han har skrevet, mener Miles.
— Greenblatt tar ikke hensyn til resultatener fra nyere forskning. Han ignorerer mye godt arbeid fra sine egne kolleger.
Kolleger og eksperter på området kan nok ta høyde for disse usannhetene, mener Miles, men den bredere publikum har ikke de samme forutsetningene for å se at dette ikke er riktig. Da er det spesielt ille at feil ikke blir rettet opp, og at faglig kritikk ikke blir kjent.
Greenblatt er en svært merittert forsker. De mange tildelingene, hvorav Holbergprisen har Nobel-ambisjoner på vegne av de humanistiske fagene, befester Greenblatts posisjon, noe som gjør det enda vanskeligere å vinne fram med kritikk og få rettet opp feil.
Miles trekker en parallell til arkitektur. Et bygg kan være pent å se på. Men om det ramler ned, er bare dårlig arkitektur. Gode historier selger, også som forskning. Men når arbeidet ikke tåler faglig kritikk, er det bare dårlig forskning, mener Miles.
UiBs Shakespeare-professor er kritisk — Jeg synes ikke hans arbeid lever opp til hans rykte, mener Shakespeare-professor John Stuart Sillars.
– Det er min personlige mening, for hva det er verdt, sier Sillars, som heller vil snakke om typen av tildelingen som Holberg-komiteen har levert.
Sillars er skuffet over at kommiteen ikke leter bredere i jakten på verdige vinnere, og ikke bare velger the «usual suspects». Han hadde helst sett at priskommiteen hadde sett mer på yngre, lovende forskere med nye ideer, pespektiver og metoder. Slike tildelinger ville vært bedre investeringer på lengre sikt, tror Sillars.
— Hvorfor bidra til å understreke det allerede åpenbare? spør den nylig pensjonerte UiB-professoren seg, med henvisning til alle utmerkelsene og prisene Greenblatt har mottatt.
— Humanistisk forskning for et bredt publikum Både The Swerve og Greenblatts Shakespeare-biografi Will in the World har solgt i bøtter og spann og gjort noe så sjeldent som å gjøre en middelalder- og litteraturforsker til et forholdsvis kjent navn langt utenfor fagkretsen. Den 74-årige Harvard-professoren har imidlertid en meget lang og imponerende akademisk karriere bak seg. Som Holberg-kommiteen begrunner:
Holbergkommiteen kaller bøkene for «humanistisk forskning for et bredt publikum».
Men er det forskning, eller noe annet? Og spiller det noen rolle om etterretteligheten blir holdt i hevd?
Pulitzer-vinner Ifølge LA Review of Books har Greenblatt har henfalt til reduksjonisme og totalt fravær av kompleksitet, i jakten på å lage en dramaturgisk bestseller. Likevel vant boken The Swerve - How the World Became Modern - både Pulitzer-prisen og National Book Award i USA.
Hans kritikere er forvirret over om dette er forskning, formidling eller fiksjon. Uansett, spør anmelderen i LA Review of Books om ikke de samme kvalitetskrav gjelder for formidling som for forskning:
«The Swerve did nor deserve the awards (Pulitzer og National Book Awards. journ.anm.) it received because it is filled with factual inaccuracies and founded upon a view of history not shared by serious scholars of the period Greenblatt studies».
Boken vant Pulitzer-prisen i kategorien «non-fiction».
Styret var klar over kontroversielle detaljer i Greenblatts senere forskning
Fra mørke, til lyset - over natten Boken beskriver en slags detektivhistorie med utgangspunkt i italienske Poggio Braccionlini som snubler over et 500-år gammelt manuskrift i et tysk kloster i 1417. De Rerum Natura («Om tingenes natur») ble skrevet av Titus Lucretius Caro i det første århundre før vår tidsregning. Teksten, i dikts form, forteller om hvordan verden virkelig er vevd sammen, diamentralt ulikt verdensbildet som den hegemonistiske kirken holdt i hevd. Slik ble Poggio Braccionlini modernitetens fødselshjelper. Fra dikt, til tanke, til handling, til omveltning. Når denne årsakssammenhengen blir solgt som forskning, og ikke som en ide inspirert av «da Vinci-koden» eller «Rosens navn» - bærer det galt avsted, mener anmelderen.
The Swerve er en fortelling om seier gjennom transformasjon. Slik sett, fungerer ikke fortellingen uten en beksvart, karikert middelalder og en klar antagonist. Den rådende forståelsen av middelalderen og kirken, renessanse og opplysningstid blant historikere er imidlertid ikke så svart-hvitt eller tidsbestemt. Kompleksiteten ofres på formidlingens alter. Det er ikke nytt. Men det fritar ikke forskeren fra å holde seg unna faktafeil, mener Los Angeles Review of Books.
Kontroversiell litteraturteori Greenblatt fremhever at det har vært en kontinuerlig debatt siden 1800-tallet, mellom dem som mener det skjedde noe fundamentalt under renessansen, og dem som mener perioden kun merkerte en justering av hva som allerede var kjent i middelalderen. Dette er en videreføring av den debatten, mener prisvinneren.
Ingen bevis John Monfasani er professor ved State University of New York og underviser om renessansens intellektuelle påvirkning. Han skriver i Reviews of History at det ikke finnes noen bevis for at De Rerum Natura overhodet var godt kjent eller mangfoldiggjordt i perioden Greenblatt diskuterer i 1400-tallets Italia - renessansens vugge.
«… no small problem for a poem that is supposed to have started the Renaissance», skriver Monfasani.
— Selvfølgelig ble Lucretius kopiert og overført på et kritisk tidspunkt i middelalderen, svarer Greenblatt til På Høyden.
The Swerve er en veldig veldig lesbar bok, og har en noe spesiell plass i hans forfatterskap
Populærvitenskap? Professor Charles Ivan Armstrong ved Univeristetet i Agder er engasjert av Holbergprisen som faglig kontaktpunkt for årets tildeling.
— The Swerve er en veldig veldig lesbar bok, og har en noe spesiell plass i hans forfatterskap. Han bruker her noe uvante grep for en anerkjent akademiker. Han har vunnet både National Book Award og Pulitzer-prisen for denne boka, men alt i alt har den mottatt en noe blandet respons. Noen har påpekt at The Swerve er vel forenklende.
Agder-professoren vil ikke kalle The Swerve for forskningsformidling, i den forstand at Greenblatt tilgjengeliggjør sine tidligere forskningsresultater for et bredere publikum.
— Både The Swerve og Shakespeare-biografien kommer med en del nytt materiale fra Greenblatts side. Men jeg tolker dem i stor grad som populærvitenskaplige bøker. Man må huske på at moderne litteraturteori alltid har vært kontroversielt.
— Men å kalle det fiksjon, er vel enkelt.
Greenblatt er kjent for å ta i bruk sin egen fantasi, og ta sjanser, i en grad ikke alle forskere er komfortable med. Men han gjør det stort sett med hell, mener Armstrong, med referanse til Shakespeare-biografien.
— Styret var klar over kontroversielle detaljer i Greenblatts senere forskning. Alle vurderinger spiller inn i den endelig avgjørelsen. Alt tatt i betraktning, er Greenblatt en av verdens ledende renessanse- og Shakespeareforskere og en verdig vinner, kommenterer styreleder Sigmund Grønmo.
Det er den faglige komiteen som fremmer anbefalingen til styret, som foretar den endelige beslutningen om hvem som blir tildelt æren og 4,5 millioner norske kroner. Holbergprisen kaller selv tildelingen som en Nobelpris for de humanistiske fag.
Vil du høyre mer av Stephen Greenblatt? Her er et videointervju med litteraturprofessoreen.
Laura Sætveit Miles: Stephen Greenblatt har høy status, men det må være lov å kritisere nestorer.
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.
Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
