Å lære seg strategisk tenkning, lage en forretningsplan og gjennomføre den, det er det aller viktigste med Gründerskolen, ifølge UiB-student Kristoffer Jul-Larsen.
Gründerskolen skal sette studenter i stand til å gå inn i små eller mellomstore bedrifter, eller også å skape en bedrift selv. Skolen gir 30 studiepoeng, og er organisert i først fire-fem helgesamlinger i vårsemesteret – før det store høydepunktet: tre måneders utenlandsopphold om sommeren, med arbeid i en kompetansebedrift i San Francisco, Boston, Singapore, Shanghai, London eller Johannesburg.
Litteraturstudent Kristoffer Jul-Larsen er nettopp tilbake etter tre hektiske måneder i USAs teknologisentrum Silicon Valley (SF), hvor han jobbet i bedriften Akimbo, og i tillegg fulgte en ukentlig undervisning ved Stanford University.
– Jeg har litt ledererfaring fra før, blant annet som redaktør for studentradioen, men var interessert i å lære i lære mer ledelse og strategi, å få satt disse tingene i perspektiv. Oppholdet i Silicon Valley var veldig spennende, med enormt flinke folk i firmaet. Konseptet til Gründerskolen er nok mindre bedrifter, men i USA er målet å bli store og gå på børs, så her er en stor forskjell mellom norske og amerikanske ideer om gründervirksomhet.
Har lært mye
Før utenlandsoppholdet, var det helgesamlinger i Bergen, og allerede da var læringsutbyttet godt, forteller Jul-Larsen.
– Vi lærte om hva som skal til for å starte en bedrift og hvordan den fungerer. Dette var koblet med praktisk gruppearbeid, hvor vi laget en 30-siders forretningsplan for en faktisk eksisterende bergensbedrift: ideen bak bedriften, hvor den vil og hvordan den skal klare å realisere sine ambisjoner. Vi lærte mye allerede da – ikke minst det å vurdere hvor mye en gitt idé faktisk er verdt.
Men det store høydepunktet var utvilsomt utenlandsoppholdet og arbeidserfaringen derfra. Hos Akimbo jobbet Jul-Larsen særlig med å finne innholdsprodusenter og avklare rettighetsspørsmål.
– Dessuten fikk jeg være med på interessante strategimøter. Dette er skikkelig profesjonelle folk, ringrever i Silicon Valley, så her var mye å lære.
Hva Jul-Larsen kommer til å ta med seg, helt konkret, er ikke så lett å si; det kommer an på hva han kaster seg over etter endte masterstudier. På utfordringen om å komme med en samlet karakter for Gründerskolen på en poengskal fra 1 til 10, lander han derfor et sted mellom 6 og 10.
– Den faktiske nytten kommer helt an på hva jeg kommer til å gjøre i fortsettelsen. Kanskje jeg kan koble dette med kunnskaper fra litteraturstudiet, og tenke forlag eller nettbokhandel. Om jeg jobber med gründervirksomhet etter studiene, kommer jeg helt klart til å ha stor bruk det jeg har lært på Gründerskolen – og i så fall gir jeg minst en åtter.
Unik mulighet
Det faglige målet med Gründerskolen er å sette kandidater i stand til å gå inn i små eller mellomstore bedrifter, eller å skape en bedrift selv, forteller Elisabeth Müller Lysebo, leder av Programstyret for Gründerskolen i Bergen.
– Gründerskolen gir en unik mulighet til å anvende sin faglige kunnskap – enten til å starte egen bedrift eller til å gå inn i eksisterende bedrifter. Man tilegner seg en kompetanse om næringslivet som vil være en stor fordel når man senere skal søke jobb.
– Hva slags studenter eller fag passer Gründerskolen særlig for?
– Den passer for alle våre studenter. Skal vi klare å innfri nasjonale målsetninger om at mer av forskningen skal lede til innovasjon, så trenger akademikere mer forretningskunnskap, og da er dette en fantastisk mulighet. Det er bare fantasien som setter grenser, ikke fagdisiplin eller kunnskap, mener Müller Lysebo.
Gründerskolen gir 30 studiepoeng, tilsvarende ett semesters studium, og kan inngå som en del av mastergraden.
– Da under forutsening av at man tar en masteroppgave som på en eller annen måte har med kommersialisering av kunnskap å gjøre. Dette blir opp til de enkelte instituttene å avgjøre i hvert enkelt tilfelle. For mange blir Gründerskolen et tillegg til de regulære studiene, men så får de da også en helt unik ekstrakompetanse. Om man er motivert til å jobbe hardt og villig til å droppe sommerferien ett år, så får man altså denne spesielle kompetansen og 30 ekstra studiepoeng i tillegg.
Skaper nettverk
Dessuten får man kompetanse på det å vurdere andres forretningsideer og se om de er støtteverdige eller ikke, forteller Müller Lysebo.
– I Bergen er dette et samarbeid mellom UiB, NHH og Høyskolen i Bergen, og en viktig sideeffekt er man opparbeider seg et nettverk underveis, noe som også kan være heldig når man senere skal ut i arbeidslivet.
Krav for opptak er at man skal ha avlagt minimum 180 studiepoeng før man reiser på utenlandsopphold.
15. november er søknadsfrist for UiB-studenter som er interessert i å delta på neste Gründerskole, våren og sommeren 2006. Allerede 17. oktober blir det orienteringsmøter rundt om på fakultetene.
– Jeg vil på det sterkeste oppfordre UiB-studenter til å gripe denne muligheten. Det er viktig at også studenter uten økonomisk bakgrunn tilegner seg kompetanse om næringsutvikling, avslutter Elisabeth Müller Lysebo.