– Vi er tilhengere av tenure track-stillinger, men kanskje er det litt ulike behov og ønsker om det på de ulike fakultetene. Det må det gjerne tas hensyn til, sier UiB-rektor Sigmund Grønmo.
Hittil har det ikke vært politisk rom for tenure track-stillinger, som er ment å ende i en fast vitenskapelig stilling, dersom kandidaten har den forvendtede faglige utviklingen. Ordningen er mye brukt i USA.
Ønsket på mat-nat
– Vi har tatt til etterretning at regjeringen ikke finner det aktuelt å ha tenure track-stillinger. Slike stillinger vil uansett ikke føre til at universitetet får flere faste stillinger, men at man rekrutterer på en annen måte, sier Grønmo.
Ved UiB er det særlig miljøene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som har etterlyst ordningen.
– I tenure track-modellen får man fast stilling uten konkurranse hvis man etter en periode viser at man er kvalifisert. I forbindelse med professorstillinger må dette avveies mot noe som på den annen side er verdifullt: At man utlyser stillingene internasjonalt, sier Grønmo.
Rektoratet på UiO er på ny i gang med å utrede mulighetene for å opprette såkalte innstegsstillinger for forskere. Dette er rekrutteringsstillinger etter ph.d., der personen når perioden er over, får vurdert sine kvalifikasjoner med tanke på førstestilling, skriver UiOs uavhenige avis, Uniforum.
Vil ta vare på talentene
Da «team Ottersen» stilte til rektorvalg i 2009, sto innstegsstillinger i valgprogrammet. Få måneder før Ole Petter Ottersen stiller til gjenvalg, eksisterer stillingene fremdeles ikke. Men det skyldes ikke mangel på vilje eller forsøk, forsikrer rektoren.
– Vi har prøvd å få til dette tidligere også, men da stanget vi mot regelverk og lovverk. Vi mener likevel det er verdt å gjøre et nytt forsøk. Ikke minst for å ta vare på de unge talentene, men også for å redusere antallet uforpliktende, midlertidige stillinger, sier Ottersen og framhever spesielt postdoktorene.
– Hva er annerledes nå?
– Nå ser vi en større vilje til å satse på unge talenter. Forskningsrådet satte for eksempel nylig av 50 millioner kroner til potten for Fri prosjektstøtte, øremerket unge talenter.
Avhengig av politisk vilje
Begrepet tenure track brukes iblant om disse stillingene, men Ottersen mener innstegsstillinger er et bedre ord.
– Det vi snakker om, er en parallell til tenure track, men ikke identisk. Amerikanske tenure track er et fastlagt løp på sju år, mens vi ser for oss andre milepæler, mer tilpasset norske forhold, forklarer han.
Hvilke milepæler, eller hvor mange stillinger det kan være snakk om, er fremdeles for tidlig å si. Så langt har rektoratet opprettet en dialog med Forskerforbundet om saken. Etter hvert skal planene presenteres på politisk nivå. Uten politisk vilje blir dette ikke noe av, understreker Ottersen. Stillingstypen er blant annet ikke forenlig med Universitets- og høgskoleloven.
– Hva er den største hindringen for at dette skal komme i stand?
– Det må en lovendring til. Og så må vi få overbevist politiske myndigheter om at dette ikke vil øke midlertidigheten, men snarere redusere den, sier Ottersen.
Kan gagne kvinner
Rektoratet ser for seg at innstegsstillingene, gjennom å sikre mer forutsigbare karriereløp, også kan være med på å bedre kjønnsbalansen på universitetene.
– Det kan godt hende at talentfulle kvinner i større grad enn menn faller fra når karriereløpene er såpass lite forutsigbare, forklarer Ottersen.
Samtidig er det imidlertid uvisst hvorvidt det er kvinner eller menn som vil tjene på ordningen, påpekte prorektor Inga Bostad på en likestillingskonferanse nylig.
Enkelte mener dessuten at de færreste vil tjene på innstegsstillingene. Rindal-utvalget, som i 2010 fikk i oppdrag fra regjeringen å gå gjennom tallene for midlertidighet i sektoren og utrede tiltak for å redusere andelen midlertidige ansatte, gikk ikke inn for slike stillinger. Innstegsstillinger vil innebære utvidet adgang til midlertidig tilsetting, skrev de i rapporten.
