<span class="caps">FIRMA</span>
– Min påstand er at det er få bygg som kommer høyt på energiskalaen, sier Tore André Andersen, rådgiver for Enøk ved UiB og til daglig hjemmehørende på eiendomsavdelingen (EIA).
I dag er han på befaring i Allegaten 32 sammen med konsulentfirmaet Sweco Norge AS. Bygget som skal selges må først energimerkes – et krav fra staten fra 1. juli i år. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest, er det bestemt.
Energiskalaen som Tore André Andersen sikter til er en merking fra A til G, etter prinsippet ”jo nærmere A man kommer desto mer energivennlig er huset”. Men Andersen har ikke tro på at mange av byggene til UiB oppnår høy karakter. Han forventer ikke engang en normalfordeling. BB-bygget, som var det første til å bli energimerket, fikk energiklasse D. Det til tross for at dette er et moderne bygg.
– Få med at det er beregnet energiforbruk i bygget vi sertifiserer etter, sier Andersen, og legger til at det betyr all tilført energi, inkludert oppvarming som i seg selv kan utgjøre inntil 40 prosent av forbruket.
Bygninger står for opp mot 40 prosent av Norges totale energibruk, ifølge Enova. Energimerking er et miljøtiltak som skal øke bevisstheten om energibruken og hva som kan gjøres for å få mer energieffektive bygg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Allégaten 32. (Foto: Kim E. Andreassen)
Verstingbyggene
330.000 kvadratmeter fordelt over cirka nitti bygg. Universitetet er en stor huseier i Bergen sentrum. Åtte til ti måneder vil det ta å energimerke alle byggene, deretter skal det lages en plan for energitiltak i hvert bygg.
I fjor bestemte universitetsstyret at UiB skal spare energi tilsvarende to prosent hvert år, sammenliknet med forbruket i 2009. Da ble det brukt i alt 50 millioner kwh i hele bygningsmassen.
Andersen har laget en liste over verstingbyggene som har det største forbruket av energi. Øverst troner BB-bygget, tett fulgt av Realfagbygget og Stein Rokkans hus.
– Alle tre er tunge å drifte, spesielt de to første som er såkalte laboratoriebygg. Vi har allerede planer klare for å sette i gang enkle tiltak ved BB-bygget, som å begrense driftstiden på tekniske anlegg. Dette skal utføres i samarbeid med husets brukere, for dette er et hus hvor forskerne holder på både natt og dag og det gir oss ekstra utfordringer, sier Andersen.
Bare for BB-bygget har Andersen beregnet at universitetet kan spare én million kwh ved å redusere driftstiden. Dette vil utgjøre mellom 750.000 og én million kroner per år.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Allégaten 32 skal selges, men må først få et energisertifikat. (Foto: Kim E. Andreassen)
Streng vinter
Flere steder på universitetet er det satt i gang små enøktiltak, og hadde det ikke vært for den kalde vinteren ville regnskapet sett riktig så pent ut for i år.
– Vi ligger an til å få det samme forbruket som i fjor. Hvis vi kompenserer for den strenge vinteren så syns jeg at vi har klart oss rimelig bra, sier eiendomsdirektør Even Berge.
– Vi sparer energi både for å fremstå som et grønt universitet, men også for å spare penger. Det er god økonomi i gode enøktiltak, legger han til.
Fjernovervåkning
Tore André Andersen har akkurat satt i gang et prosjekt som skal knytte alle bygg sammen i et energiovervåkningssystem.
– Når alle målerne er på plass rundt om kring kan vi se hvor mye energi som går til hvert bygg, hvor i bygget energien brukes og til hva. Men det viktigste er at vi får avviksmeldinger på et tidlig tidspunkt, for eksempel hvis det plutselig brukes mer energi et sted enn det skal, sier Andersen.
Systemet vil bli driftspersonalets viktigste verktøy for å holde kontroll med energiforbruket, og målet er at det totale energiforbruket skal bli redusert.
Tre pilotbygg har allerede testet ut systemet – fellesbygget i Årstadveien 21, Parkveien 9 og Dragefjellet skole. Innen årsskiftet skal energiovervåkningen være på plass på hele campus.
Men først og fremst er Andersen opptatt av at det er holdningene blant ansatte som er avgjørende for å lykkes med energiøkonomisering.
– De tre avgjørende faktorene er ”holdninger, holdninger, holdninger”. Derfor er det viktig å få brukerne av bygningene med på laget, og det er jeg sikker på at vi vil lykkes med, sier Tore André Andersen.