Årsaken er at UiB har svært liten oversikt over flybruken – til tross for universitetets uttalte miljøambisjoner om en 20 prosents reduksjon i CO2-utslippet fra transport.
–Jeg er veldig nysgjerrig på hvor mange flyreiser vi faktisk foretar. Som miljøkoordinator, ville det vært meget interessant for meg å vite, sier Lars Harald Aarø.
Flybruken er ikke engang tatt med i siste Miljøårsrapport – på grunn av manglende system for å registrere flybestillinger.
Mangler en god oversikt
Det finnes et slags system. Problemet er at ansatte ikke bruker det i tilstrekkelig grad til at det kan gjøre jobben.
Alle reiser skal så langt som mulig bestilles gjennom reisebyrået Berg-Hanssen. Deres egen statistikk, som På Høyden har fått utarbeidet, viser knapt 9697 flybestillinger i 2013. Dette er en viss andel av den totale flybruken, men mange UiB-ansatte bestiller sine tjenestereiser direkte fra flyselskapene.
UiB har avtale med Berg-Hansen på kjøp av reiser, fly, tog, bil, hotell og grupper og konferanse. Hos Berg-Hansen har ansatte tilgang til alle avtaler som UiB har med fly, hotell og leiebil. UiB betjenes av Berg-Hansen i Bergen og har til og med et eget team til disposisjon for UiB-ansatte.
Én million kroner i servicehonorarer
–Når det gjelder lojalitet i forbindelse med bestilling av flyreiser, er det dessverre ikke så lett å finne ut av. Man kan eventuelt sammenligne med antall reiseregninger som er kommet inn, men da har man et antall feilkilder, alt fra drosjeturer til togturer, forklarer innkjøpssjef Jan Georg Tangenes.
UiB betalte reisebyrået omlag én million kroner i 2012 i form av servicegebyrer. 90 prosent av dette er knyttet til bestilling av flybilletter med betydelig rabatter fremforhandlet med SAS og Norwegian.
Skal CO2-redusere med 20 prosent
I likhet med andre store, statlige virksomheter, har UiB tallfestede ambisjoner om å redusere sitt klimafotavtrykk. Transport skal reduseres med 20 prosent innen 2020, målt i CO2-ekvivalenter.
Alle statlige virksomheter er pålagt miljøledelse. Universitetet skal hvert år avgi en miljørapport til universitetsstyret. Styret har en egen tiltaksplan: Reduksjon av belastningen på det ytre miljøet er høyt prioritert.
Men et system for å overvåke flybruken, har ikke UiB. Dette vil endre seg etter en miljøsertifisering, som innebærer strengere krav til dokumentasjon.
Men arbeidet med miljøsertifisering er sterkt forsinket.
Miljøfyrtårn i det blå
–Sammenlignet med de fleste andre universitetene i landet, er ikke UiB noe dårligere, tror Aarø.
Universitetets mål er å bli miljøsertifisert – enten gjennom miljøstandarden ISO 14001, eller som Miljøfyrtårn. UiB har et styrevedtak på at virksomheten skal miljøsertifiseres, men ikke hvilken type. ISO 1401 og Miljøfyrtårn er relativt ulike modeller. Miljøkoordinatoren er avhengig av en beslutning fra toppen før arbeidet mot en sertifisering kan starte.
Mangler styringsgruppe
Miljøarbeidet skal forsterkes og profesjonaliseres. Aarøs jobb er å følge opp miljøplanene, og iverksette det som ledelsen bestemmer. Men han trenger å forankre miljøarbeidet i toppen av organisasjonen.
Egen miljøkoordinator er på plass, men en varslet styringsgruppe og en ressursgruppe har ennå ikke materialisert seg, siden de ble varslet i miljørapporten for 2012.
Miljøkontakter ved alle fakulteter og enheter har blitt opprettet i 2013, og de arbeider med å følge opp Tiltaksplanen for det ytre miljø.
– Hovedproblemet er at UiB sto uten miljøkoordinator i 2011 og nesten hele 2012, og miljøarbeidet gikk på en smell på grunn av dette, sier UiBs lokale miljøforkjemper. –Det har vært aktivitet i kulissene. Miljøsertifiseringen er forsinket, men jeg er trygg på at vi snart kommer i gang. Hovedproblemet mitt er å få kommunisert ut det vi faktisk gjør, og Grønt UiB-nettsidene vil få mye mer innhold i år.
– Miljørapporteringen for 2013 skal også bli bedre, lover han.
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) bestemte seg tidlig for en miljøprofil – både i navn og gavn – og ble miljøsertifisert etter ISO 14001-standarden for flere år siden.
Hovedkontoret for Studentsamskipnaden i Bergen er sertifisert som Miljøfyrtårn, resten av virksomheten skal sertifiseres innen juni 2014.
Reiseretningslinjer uten miljøoppfordring
I retningslinjene for reiser for ansatte understrekes det at ansatte skal velge kostnadseffektive alternativer på reise, men ingenting om miljøvennlige alternativer.
Reisen skal skje hurtig, rimelig og tjenlig.
NTNUs tilsvarende reisepolicy understreker at det før en reise foretas, «skal det vurderes nøye om reisen kan erstattes med telefonmøter, videokonferanse, etc.»
–Det burde vært en setning eller to om å velge et miljøvennlig alternativ, sier Aarø.
Miljøtårnsertifiseringen krever blant annet akkurat det.
Beskjeden videobruk
UiB har tre videokonferanserom, hvorfra det føres statistikk. Alternativet til å fly ble booket 318 ganger i 2013. Det er en fordobling i antall sesjoner på ett år – riktignok fra et lavt nivå.
Årsaken til den økte bruken kan være at det er kommet på plass et nytt og enklere bookingsystem, tror Aarø.
Flybruken gikk opp tre prosent fra 2012 til 2013. Aarø mener videokonferanser som alternativ er underkommunisert.
Klimagassregnskap
Det er universitetets ambisjon å få på plass et godt system for klimagassregnskap - KGR. Det er registrert en nedgang i samlet CO2-utslipp, men tallene er høyst usikre. Det mangler mye på metodikk og systematisering.
UiB vil i 2014 samarbeide med Klimapartnere Hordaland om metodikk for klimaregnskap.
Framgang på andre miljøområder
De store og vanskelige grepene mangler, mens det er stor framgang på tiltak som reduksjon av antallet parkeringsplasser (-30 prosent) og papirark (-34,3 prosent siden 2009). Det tilrettelegges for sykling. Det er varslet bedre sykkelparkering og bedre garderobefasiliteter. UiB er langt bedre på energiområdet – byggene er energimerket, og samlet energibruk i bygg er gradvis redusert. Olje er i ferd med å bli faset ut som oppvarming.
Universitetet er en av de store arbeidsplassene i byen, med 3400 ansatte. UiB kjøper tjenester for nær en milliard kroner i året.
Miljøvennlig, men også internasjonal
Luftfart har også sine positive sider. Knytting av kontakter og internasjonalisering er avhengig av effektive transportmidler. Det erkjente NTNU.
For å unngå målkonflikt mellom internasjonalisering og bærekraft, valgte man å unnta utenlandsreiser fra retningslinjene om å velge miljøvennlig gjennom videokonferanser
I stedet heter det at «NTNU skal ha en klimanøytral reisepolitikk ved tjenestereiser» og at «NTNU skal øke bruk av videokonferanser ved å være en pådriver blant ansatte og samarbeidspartnere.»
De siste fire årene steg flybruken med omkring 35 prosent. Det er et stort potensial for videokonferanser: Til og fra Oslo, hvorav mange dagsturer, fløy NTNU-ere 8000 ganger i løpet av ett år.
