Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
– Jeg tror flere medisinere hadde blitt fristet til å forske hvis de bare visste hva det dreier seg om. Mange synes det høres farlig ut og lurer på om de egentlig er flinke nok, sier Leif Oltedal (27). Han går på den nyopprettede forskerlinjen ved Det medisinske fakultet.
Oltedal har egentlig forsket lenger enn forskerlinjen har eksistert. Allerede i 1997 tenkte han at forskning hørtes spennende ut og tok en inspirerende forskerpermisjon fra medisinstudiet på 1 år fra 1999. Etter dette har interessen for forskning bare vedvart. Nå er han blant de 15 studentene på første kull på forskerlinjen ved Det medisinske fakultet. En linje som ble opprettet i høst for å fremme rekruttering til medisinsk forskning og utvikling. Studentene får gjennom stipend fra Norges Forskningsråd lønnet permisjon fra medisinstudiet for å få opplæring til å drive forskning på heltid i to semester. Håpet er at flest mulig av disse vil gå videre å ta en doktorgrad etterpå. På forskerlinjen forskes det på mye forskjellig. Alt fra svangerskapsforgiftning til bivirkninger av schizofrenimedisin. Oltedal driver grunnforskning på signalstoffer i hjernen. For å studere exocytose må Oltedal blant annet tilsette fargestoffer som binder seg til glutamat, slik at han kan ta bilde av hva som skjer. Det kreves både tid og tålmodighet.
Komplisert prosess
– I hjernen har vi over hundre milliarder nerveceller, som bruker forskjellige signalstoffer for å kommunisere. Det signalstoffet det finnes mest av heter glutamat. Det jeg ser på er hvordan dette stoffet frisettes fra cellene, en prosess som kalles exocytose, sier Oltedal og forklarer at dette i noen tilfeller fører til celledød og at kunnskap om dette for eksempel kan ha relevans i forhold til en sykdom som hjerneslag og kanskje alzheimer.
Veldig artig
– Men det er jo veldig artig da, sier han, som i utgangspunktet egentlig ikke har som mål å finne ut av en bestemt sykdom.
Han jobber bare med å finne ut av en liten del av det enorme puslespillet som utgjør den kompliserte hjernen vår.
– Mitt utgangspunkt er rett og slett nysgjerrighet, sier han.