<<Gi aldri makten fra deg, våg livet ditt for den! / Når småfolk fører ordet vår verden synker hen / I blod og kamp og kaos og massens tyranni, Og alle vi går under i klodens havari!>>
Baronen i Jeppe på Bjerget tilhørte det gamle standssamfunnet, da opplysningstidens ideer truet med å omkalfatre hele hans verden.
Interessant, etter hvert
Maktfordelingsprinsippet kan synes noe abstrakt, og selve Grunnloven kan de lite om fra skolen. Men så snart konstitusjonen ble illustrert med eksempler om ytringsfrihet, demokrati og likeverd, ble skoleelevene Tora Aarli, Lisa Robson, Toril Karlsen og Mia Tresnes straks mer taleføre. De har vært fokusgruppe bak utformingen av grunnlovsutstillingen, som åpnet i De kulturhistoriske samlingene, mandag.
– Moderne og annerledes… men på en bra måte, altså.
De liker at mye er digitalt, da er det lettere å bli interessert.
– Jo mer vi tenker på slike ting, jo mer interessante blir de.
Utstillingen har et mål om å nå ungdommer og unge voksne, som snart skal stemme ved sine første valg.
Først utstilling, så debatt
Hvordan lage en utstilling om noe så abstrakt som en lovtekst? Jo Høyer er prosjektleder for grunnlovutstillingen på De kulturhistoriske samlingene, som markerte starten på UiBs jubileumsuke for grunnloven.
– Derfor har vi valgt et fokus på ideer og kunnskap, i stedet for på gjenstander.
Utstillingen skal se fremover, ikke bakover. Hvilke spørsmål reiser Grunnloven i dag, og ikke bare i Norge. Universitetsmuseet går nå i samtaler med blant andre Rafto-stiftelsen, med tanke på å arrangere debatter fra høsten av - med inspirasjon fra problemstillingene utstillingen reiser.
De åpne spørsmålene skal være viktigere enn skråsikkerheten, lover utstillingen. Jo Høyer, Anne Aspen, Margareth Hosøy har utgjort prosjektgruppen for utstillingen. Stipendiatene Lars August Kvestad, Peter Forrás og Julie Ane Ødegaard, og førsteamanuensis Arne Solli har bidratt med faglig input fra flere fagfelt.
