Namn: Maurice B. Mittelmark
Alder: 67
Utdanning og stilling: Professor og Institutt leder, Hemil-senteret
Korfor vil du sitje i universitetsstyret?
Jeg kom til UiB i 1995 fra USA og siden har jeg skaffet meg erfaring som professor, instituttstyremedlem og instituttleder. Om noen får år skal jeg pensjonere meg og jeg vil gjerne bruke de siste årene ved å hjelpe UiB bli et bedre universitet. Selv om jeg er medlem av gruppe A er jeg like opptatt av alle valg grupper ved UiB og jeg lover at jeg skal tenke først og fremst på UiB som en helhet, og ikke favoriserte mitt fakultet, min valggruppe, mitt fag, osv. Jeg lover at jeg skal gå dypt i de sakene som kommer opp til universitetsstyret, og jeg vil lete etter informasjon/ideer/mener ved siden av det jeg får i sakspapirene.
Kva vil du særleg gjere for di gruppe om du blir vald?
Ingen ting. Om min gruppe velger meg må det være fordi de ønsker at jeg vil tenke helhetlig, strategisk og langsiktig. Dette kan av og til gå imot de kortsiktige fordeler at noen i gruppe A kan mener er viktig for gruppe A.
Kva er dei viktigaste sakene du vil arbeide for i universitetsstyret?
At vi bruker ’benchmarking’ for å lære fra andre universiteter ute i verden og slutte å ha fokus nesten kun på hvordan det gå ved andre universiteter i Norge. Vi kan for eksempel lære mye fra Wangeningen University i Nederland hvordan de klarer å være nesten på toppen i konkurransen for FP7 penger, selv om de ikke har særlig bedre vilkår enn vi har. Vi kan lære mye fra Maastricht University, også i Nederland, hvordan de klarte å bruke Engelske språklige programmer/emner til å bli en av verdens mest internasjonal universiteter. Vi kan lære fra mange universiteter hvordan man ordne en open access politikk som virkelig øker publisering.
Kva tre ting bør endrast ved UiB?
Vi må forkorte saksbehandlingstid; ting tar tid ved UiB som andre steder, ja, men alt for mye tid! Ved møter må vi kutte kraftig ned i tid brukt til orientering og gi mer tid til dialog. Lederen må snakke mye mindre og lytte meg mer (med respekt). Vi må ordne ’flexi’ arbeidsvilkår som gir rom for selvbestemt kortvarig variasjon i arbeidsmengden slik at alle ved UiB får mer kontroll over arbeidslivet. Ikke minst må vi forstå og respektere de viktige forskjellene mellom fagene, som for eksempel fører til at PhD studenter i antropologi må ha mer tid enn mange andre PhD studenter til å fullføre data innsamling sammenlignet med mange andre disipliner (som sagt, kun et av mange mulige eksempler).
Som dere leser er jeg ’ny i Norge’ på mange måter, ikke minst mht. språkferdigheter. Men jeg er ikke ny til UiB og jeg er klar til å bruke min erfaring til UiBs beste!
