Namn: Katharina Wolff
Alder: 37
Utdanning og stilling: Cand.psychol., Ph.d., postdoc ved Det psykologiske fakultet
Et fun-fact om meg selv:
Det vekker en viss interesse på fester når jeg forteller at jeg er oppvokst i DDR der jeg i gymtimene fikk opplæring i å kaste håndgranater, en ferdighet jeg har hatt lite bruk for.
Hvorfor vil du sitte i universitetsstyret?
Universitetet har vært arbeidsplassen min siden 1995 da jeg satt i studentsenteret full av forventninger på min første forelesning. Jeg har holdt min første forelesing med hjerte i halsen samme sted. Jeg har hatt stolte foreldre på disputasen min. Barna mine går på universitetets barnehage, mannen min jobber også her. Universitetet er etter hvert blitt noe mer enn en arbeidsplass. Det blir en slags familie som en kjenner inn og ut, som en er glad i og som en klager over dagen lang. Da jeg ble bedt om å stille som kandidat til universitetsstyret kunne jeg ikke komme på en eneste unnskyldning for å la være. Om en ikke her får muligheten til å endre noe av det en er misfornøyd med, samt å jobbe for å sikre universitetets fremste kvaliteter, så får en det ingen steder. Dette arbeidet er uten tvil både spennende, ærefult og omfattende. Sjansen til å ta fatt på oppgaven ville virkelig glede meg.
Hva vil du særlig gjøre for din gruppe om du blir valgt?
Jeg stiller som kandidat for midlertidig vitenskapelig ansatte, og jeg vet hva det vil si å være midlertidig ansatt. Selv har jeg vært i midlertidige stillinger som vit.ass., Ph.d.-kandidat, førsteamanuensis, og nå som postdoc. Når min nåværende stilling utløper, har jeg vært i midlertidige stillinger i 14 år. Dette skyldes ikke først og fremst at jeg er en ineffektiv somlepave, men heller det faktum at jeg har fått et par-tre barn. Dette er jo ikke så uvanlig for stipendiater, og jeg frykter at det blir stadig flere som må være i midlertidige stillinger i over 10 år før de kan håpe på fast ansettelse. Min viktigste oppgave vil være å jobbe for at en ikke utvider antallet midlertidige stillinger men heller prøver å begrense dem. Istedenfor å øke antallet stipendiatstillinger bør noen av midlene brukes til å opprette flere postdoc stipender, slik at flere kan kvalifisere seg til faste stillinger etter hvert. Det er håpløst for en nyutdannet doktor å konkurrere med topp-kvalifiserte søkere fra hele verden. Videre bør alle som ønsker det få undervisningserfaring.
Hva er de viktigste sakene du vil arbeide for i universitetsstyret?
I tillegg til å jobbe for de midlertidig ansatte, ønsker jeg å gjøre en innsats mot at den enkelte forsker utelukkende vurderes utfra lengden på publikasjonslisten. Dette belønningssystemet er spesielt uheldig for midlertidig ansatte som håper på en fast stilling. Jeg har mange ganger opplevd at stipendiater som skriver sine avhandlinger basert på data de ikke selv har samlet inn settes i stand til å publisere mange artikler, noe som selvsagt er bra. Men de som tar seg bryet med å ha en egen ide og designe en studie for å teste den, straffes ofte senere fordi de får mindre tid til å produsere publikasjonspoeng. Likevel er det jo ide-testing som bør være forskerens viktigste oppgave. Her bør en finne alternative måter å vurdere forskere på, slik at en ikke ender opp med bare å utdanne skrivemaskiner istedenfor kreative tenkere.
Hvilke tre ting bør endres ved UiB?
Jeg har nevnt at en bør begrense bruken av midlertidige stillinger, og at dagens incentivsystem bør forbedres. Dessuten bør vilkårene for stipendiater og andre midlertidig ansatte bedres. Jeg synes også været i denne byen bør bli bedre, men jeg innser mine begrensninger.
