Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Lars Petter Storm Torjussen er ph.d-kandidat ved Institutt for pedagogikk. Han er bekymret for en ny type midlertidighet som kommer med etableringen av blant annet Senter for fremragende forskning, og vil arbeide for å få ned tallet på midlertidige stillinger ved UiB.
Namn: Lars Petter Storm Torjussen Alder: 35 Utdanning og stilling: Fun-fact: Korfor vil du sitje i universitetsstyret? Kva vil du særleg gjere for di gruppe om du blir vald? Kva er dei viktigaste sakene du vil arbeide for i universitetsstyret? Kva tre ting bør endrast ved UiB? 1) En sentral konfliktlinje i dagens akademia er en ovenfra-ned tematisk og strategisk styrt forskning versus en nedenfra-opp satsning på kvalitet i bredden. Et tyngdepunkt på sistnevnte er mest fornuftig i mine øyne. 2) Vi må fortsette å hegne om den frie grunnforskningen. 3) Få ned midlertidigheten! Det er 511 midlertidig ansatte ved UiB i dag (pr. februar 2013). Dette holder ikke i et av landets ledende universiteter. Vi må få en mer langt mer gjennomtenkt rekrutteringspolitikk.
Jeg har hovedfag i filosofi, men er også utdannet lærer og har studert tysk og gammelgresk. Mellom 2006 – 2011 arbeidet jeg også som universitetslektor i filosofi der jeg underviste i Examen philosophicum. Jeg har nå vært Ph.d-kandidat ved Institutt for pedagogikk siden oktober 2011. Jeg sitter også som representant for gruppe B i universitetsstyret.
Jeg spiller bass og har en sterk dragning til funk. Det underlige er at jeg egentlig misliker sjangeren når jeg ikke spiller selv.
Fordi jeg er glad i UiB og fordi det er et viktig arbeid. Det er krevende til tider, men også veldig lærerikt. Til høsten har jeg sittet ett år i styret, og det er først nå jeg begynner å få oversikt over hvordan den store institusjonen vår fungerer. Det er en tung skute å sette i bevegelse, og mange av de sakene jeg brenner for og har tatt opp trenger oppfølging over tid. Derfor blir kontinuitet i universitetsstyret viktig.
Jeg er bekymret for at en ny type midlertidighet er i ferd med å oppstå med den stadig økende satsningen på senterdannelse og eksternfinansierte prosjekter, hovedsakelig fra NFR og EU. Å få tilslag på slike midler er en styringsparameter for forskningskvalitet hos oss ved UiB. Da er det underlige signaler man sender ut til mennesker uten fast stilling at de faktisk kan få et svakere stillingsvern av å lykkes med dette. Dette gjelder både vitenskapelig ansatte og teknisk/administrativt ansatte, som er helt uunnværlige for at slike prosjekter i det hele tatt kan eksistere. Dette er noe jeg særlig vil prioritere til neste år.
Det er et veldig sterkt press mot nyttefokus og markedsretting innen akademia i dag, og jeg er opptatt av at vi ikke glemmer universitetets autonomi og den dannelsesfunksjonen det har i et opplyst demokrati. Svært mange enkeltsaker vi får på bordet berører prinsipielle spørsmål om hva et universitet i det hele tatt er. For eksempel gjelder spørsmålet om valgt eller ansatt rektorer og/eller dekan mye mer enn hva som er den beste ansettelsesprosedyren, det handler om UiB skal følge en kollegium-modell eller en bedriftsmodell.
Det gjøres veldig mye bra arbeid ved UiB, men det er visse områder som krever ekstra fokus: