Nyvalgt rektor Dag Rune Olsen ble tatt i mot på Kvarteret da valgresultatet ble kjent i 2013. Det spørs om det blir like mye ståhei når gruppe B velger sin representant til universitetsstyret det kommende året.

Nå får Olsen nytt styremedlem

Publisert

Gruppe B må bli mer synlige – og satses mer på. Det er klar tale fra de fire kandidatene som stiller til valg til universitetsstyret.

Tre kvinner og en mann. Tre stipendiater og en postdoktor. Det er kandidatene de midlertidig vitenskapelig ansatte kan velge mellom når de går, om ikke til valgurnene, så til PC'en, neste uke. Da skal det avgjøres hvem som skal representerer gruppe B, som de heter i denne sammenhengen, i universitetsstyret det kommende året. Bare de som hører til i samme gruppe har stemmerett. Her kan du sjekke om du står i manntallet.

Både gruppe B og studentene velger sine representanter for ett år av gangen. Det neste året skal Johanne Vaagland og Jin Sigve Mæland representere studentene. De andre styrerepresentantene går inn i sitt siste år i fireårsperioden. Det gjør også rektor Dag Rune Olsen og hans rektorteam.

Navn: Synnøve Fluge
Alder: 44 år
Stilling og utdanning: Doktorgradsstipendiat ved Sosiologisk institutt
Fun fact: Har en litt mer enn normal interesse for Nygårdshøyden, Møhlenpris og Sydnes (aka Sydneshalvøen), både som boområde og som historisk bydel hvor blant annet UiB hører hjemme - på godt og vondt, vil noen si.

Hvorfor stiller du til valg til universitetsstyret?
Jeg stiller til gjenvalg etter å ha sittet et år i vervet. Å være styremedlem dette siste året i rektorperioden kan bli veldig spennende, fordi det foregår mye ved UiB nå, og i sektoren for øvrig. Ett enkelt år i styret (mot gruppe A-representantenes fire år) som er den tiden vi i gruppe B får, er kort tid for å komme inn i saker og rutiner i et såpass tungt verv.  Dette er blant annet hvorfor jeg stiller til valg for ett år til.

Hva vil du særlig gjøre for din gruppe dersom du blir valgt?
Dersom jeg blir valgt, håper jeg å få være med på å videreføre prosesser og følge saker som er i gang. Jeg håper og tror at jeg etter dette året nå kjenner bedre til organisasjonen og dermed kan gjøre en grei jobb. Jeg vil forsøke å være en klar stemme i universitetsstyret, med tanke på generelle problemstillinger som berører særlig gruppe B. Vår midlertidighet gjør at vi er sårbare. Det å sørge for at vi får gode arbeidsvilkår i den perioden vi er ansatt er blant en av sakene som opptar meg.  Jeg vil trekke fram og berømme arbeidet Stip-HF har gjort for å gi oppmerksomhet for gruppen vår.  

Gruppe B er ofte sagt å være en lite ensartet gruppe, og det kan være vanskelig å vite hvem man til en hver tid representerer. Hva vil du gjøre for å samle/virke samlende for gruppen?
En ting jeg er spesielt glad for at vi har fått til i denne perioden, er at vi har klart å samle alle fakultetsrepresentantene og sittende representant og vararepresentanter i universitetsstyret fra gruppe B til et uformelt nettverk. Vi har hatt noen møter og har opprettet et epost-nettverk, hvor vi diskuterer aktuelle ting som for eksempel felles reglement for pliktarbeid, forslag til lovendringer om tjenestetid fra departementet eller arbeidsforhold generelt. Dette nettverket ønsker jeg å styrke og vedlikeholde. Jeg tror dette er den beste måten å forsøke å nå gruppe B på; nemlig å bruke allerede eksisterende organisasjonsstruktur ved UiB. Hvert år velges det ansatte fra gruppe B inn i styrer og verv ved sine egne fakulteter og institutter, og ved å samles på tvers av disse kan vi både trekke veksler på hverandres erfaringer og styrke stemmen til vår ansattgruppe. Hver og en representant når enklere `sine egne`, og på den måten kan vi få føling med hva som presser på av viktige saker rundt om på instituttene. Ellers, som gruppe B-representant, er det viktig å være tilstede, være engasjert og gjøre seg tilgjengelig generelt sett.

Vår midlertidighet gjør at vi er sårbare. 

Hva vil du særlig arbeide for i universitetsstyret?
Jeg synes det er særlig viktig å arbeide for å holde fast på UiBs rolle som et breddeuniversitet og være med på å sørge for at universitetet skal beholde sin viktige og unike posisjon i samfunnet. Den frie kunnskapsproduksjonen må alltid ha gode kår.  Selv om mer og mer av forskningen styres av eksterne midler og store programmer, er det av stor betydning at vi legger til rette for fri og uavhengig forskning. Undervisning på alle nivå, og tilrettelegging for gode samarbeidsvilkår for vitenskapelige ansatte, studenter og den administrative staben er jeg også opptatt av.  Jeg synes også det er viktig å arbeide for at vi ikke får en for topptung administrativ organisasjon ved UiB. Det synes som at det de siste årene har vært en økning i høyt betalte direktører og personer i toppstillinger ved UiB, mens en ellers faser en ut en del viktige funksjoner ved institutter og sentre gjennom det såkalte effektiviseringskuttet.  Det er viktig at vi har en effektiv administrasjon, men det kan være greit å ha et øye på hvorvidt endringene vi nå ser gagner kjernevirksomheten vår.

Hva bør endres ved UiB? 
I disse tider er det fristende å snu det spørsmålet på hodet: Hva bør ikke endres ved UiB? De store forandringene i sektoren går hurtig i disse tider. Vi har for eksempel ved UiB valgt rektor. Dette er noe jeg også ønsker meg inn i framtiden. Når det gjelder forbedringspotensialer så finnes det selvsagt utfordringer også for vårt universitet. Jeg tror likevel det er svært viktig at vi i en omskiftelig tid sørger for at kjernevirksomheten har så gode kår som mulig. Vi må arbeide for å beholde vår egenart, samtidig som vi kan erkjenne at vi kontinuerlig kan forbedre oss som institusjon.    

Jeg mener at alle som ønsker det burde kunne få undervisningserfaring

Navn: Line Marie Sørsdal
Alder: 34 år
Stilling og utdanning: Stipendiat i statsvitenskap ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap på det samfunnsvitenskapelig fakultet. Jeg er Master of Science in Criminal Justice Policy fra London School of Economics, og har bachelorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo. Jeg arbeidet to og et halvt år i Oslo tingrett før jeg startet ved UiB i 2014.
Fun fact: Jeg liker regn!

Hvorfor stiller du til valg til universitetsstyret?
Jeg har vært instituttrådsrepresentant, samt gruppe B sin representant i fakultetsstyret på det samfunnsvitenskapelige fakultet i perioden 2015-2016. Vervene har vært lærerike og spennende, og arbeidet gitt meg erfaringen at det er mulig å gjøre en forskjell for midlertidig ansatte gjennom styrearbeid. Motivasjonen for å stille til valg er at jeg ønsker å endre hvordan vi i gruppe B kommuniserer og diskuterer i forkant av styremøter.

Hva vil du særlig gjøra for din gruppe dersom du blir valgt?
Jeg vil arbeide for at midlertidig ansatte skal få nok ressurser til å få gjennomført arbeidsoppgavene sine på best mulig måte. Gjennom arbeid i forskerutdanningsforum har jeg blitt oppmerksom på at UiB har et høyt antall stipendiater som aldri leverer avhandlingen. Det finnes flere grunner at enkelte ikke fullfører doktorgraden, men det er tydelig at noen fagmiljøer har et bedre opplegg for å sikre gjennomstrømming. Her har vi mye å lære av hverandre, og det bør utarbeides tiltak som kan styrke gjennomføringen ved fakultetene. Frafallsproblematikken er ikke bare er et kandidatproblem - tiltakene UiB har tilgjengelig (som midtveisevaluering) bør iverksettes på alle institutter.

I tillegg bør alle i gruppe B, som gruppe A, få tilbud om kurs i universitetspedagogikk. På denne måten kan vi få styrket formidlingsferdighetene våre, og samtidig motta kompetansebeviset vi trenger for å bli morgensdagens universitetsansatte. Jeg mener også at alle som ønsker det burde kunne få undervisningserfaring, og at det burde være mulig å forlenge eksterne prosjekt mot at en underviser.

Gruppe B er ofte sagt å være en lite ensartet gruppe, og det kan være vanskelig å vite hvem man til en hver tid representerer. Hva vil du gjøre for å samle/virke samlende for gruppen?
Oppgaven min som gruppe B-representant er å få frem synspunktene til gruppa. For meg innebærer det å samle de midlertidig ansatte på tvers av institutter og fakulteter til kommunikasjon og deliberasjon. For å få til dette vil jeg opprette faste møter med fakultetsstyrerepresentantene i forkant av styremøtene for å diskutere styresaker, samt saker vi selv ønsker å ta opp – vi kan også sette agendaen.

Jeg har etablert denne ordningen som representant i fakultetsstyret på SV, hvor jeg har jevnlige møter med instituttrådsrepresentantene. Selv om det er vanskelig å få alle til å møtes (vi er sju ulike institutter), har denne ordningen gitt meg en bedre forståelse av hvem jeg representerer. Det har også ført til at jeg i fakultetsstyret får formidlet at det er uenighet blant gruppe B i konkrete saker vi har diskutert. På denne måten fremstår det ikke som vi har en felles mening i saker hvor dette ikke er tilfellet.

Jeg er videre enig med STIP-HF (31.03.2016 i På Høyden) i at det må etableres en felles epostliste for gruppe B.

Hva vil du særlig arbeide for i universitetsstyret?
Demokratisk forankring fra gruppe B er viktig i flere saker enn bare ved valg. Jeg vil særlig arbeide for at gruppe B kan få komme med innspill til behandlingen av saker i styret før sakene vedtas. Ved å etablere felles epostliste, sende ut informasjon om styresaker, samt holde jevnlig møter med fakultetsstyrerepresentantene, vil jeg gi alle muligheten til å medvirke til vår stemme i universitetsstyret.

Hva bør endres ved UiB?
UiB bør ha et bedre karriereløp fra doktorgraden til fast stilling. Mer av midlene i budsjettet bør brukes på å opprette postdok-stillinger, slik at flere kan kvalifisere seg til faste stillinger. Økt konkurranse fra internasjonale søkere vil gjøre kampen om faste stillinger på universitetet tøffere fremover. UiB bør derfor legge til rette for at forskningskompetansen til de midlertidig ansatte ved UiB økes, gjennom blant annet flere frivillige kurs, som eksempel i søknadsskriving. I tillegg bør UiB bli bedre på å tydeliggjøre kompetansen oppnådd gjennom en doktorgrad mot det nasjonale og det internasjonale arbeidsmarkedet.

Studentar bør óg få testa ut forsking

Namn: Stina Ellevseth Oseland
Alder: 33 år
Stilling og utdanning: Stipendiat ved institutt for geografi og forskingsgruppa SpaceLab. Master i geografi fullført i 2010.
Fun fact: Brei arbeidserfaring: mellom anna kaffepike for Derrida, lettmatros og svømmeinstruktør.

Kvifor stiller du til val til universitetsstyret?
Eg stiller til val til universitetsstyret fordi eg er engasjert og liker å få innsikt i prosessar, i leiing og avgjersler. Som student var eg aktiv i Rafto og i Studentradioen, kor eg både har vore styreleiar (2004-2005) og ansvarleg redaktør (2007-2008). Viss eg vert vald til universitetsstyret vil organisasjonserfaringa frå studietida vera nyttig, saman med arbeidserfaring frå utanfor Universitetet.

Kva vil du særleg gjera for di gruppe dersom du vert valt?
Initiativet Synnøve Fluge har tatt med å oppretta kontakt og samarbeid med gruppe B på dei ulike fakulteta er eit veldig godt tiltak som eg vil oppretthalde og vidareutvikla viss eg vert valt.

Gruppe B er ofte sagt å vera ei lite einsarta gruppe, og det kan vera vanskeleg å vite kven ein til ei kvar tid representerer. Kva vil du gjera for å samla/verka samlande for gruppa?
Kommunikasjon med gruppe B er svært viktig, særskild fordi det er ei lite einsarta gruppe, og utfordringane ansatte i denne gruppa har kan variera veldig. Difor er det sentralt å lytta og å ta sakane vidare. Ein aktiv representant i Universitetsstyret, gjerne med godt samarbeid og diskusjon med varaane, bør vera ein god kanal for å endra dei høva og prosessane stipendiatar opplever problem med.

Kva vil du særleg arbeida for i universitetsstyret?
Eg er brennande opptatt av forskingsbasert undervisning. Undervisarar bør knytta forskinga si til førelesingar, men studentar bør óg få testa ut forsking. Universitetet som tverrgenerasjons arbeidsplass må i større grad involvera studentane. UiB bør jobba for å utdanna dei beste kandidatane uavhengig av fagfelt, og det trur eg me får til ved å la studentane vera meir aktive i undervisinga. Her er gruppe B unik, fordi mange av oss både er undervisarar, men me er samstundes óg studentar, og kan delta aktivt i ei kvalitetsheving av utdanninga.

Kva bør endrast ved UiB?
UiB bør jobba mot ein høgare anerkjenning av undervising. Skal Universitetet nå sitt mål i eigen strategi om å utdanna dei mest attraktive kandidatane, må undervising høgare på dagsorden og prioriteringslista.

 

Navn: Erik A. Hanson
Alder: 31
Stilling og utdanning: Postdoktor på matematisk institutt, ph.d. i anvendt matematikk fra UiB. For ytterligere informasjon om mitt PhDprosjekt på UiB, se https://vimeo.com/121118320
Fun fact: Hjemme på Bolstadøyri er nå 30 sauer klare til å få lam. Sammen med familien driver Erik et lite gårdsbruk på fritiden.

Hvorfor stiller du til valg til universitetsstyret?
Jeg stiller til valg i universitetsstyret fordi jeg mener jeg kan bidra til å forme UiB på en god måte.

Hva vil du særlig gjøra for din gruppe dersom du blir valgt?
Som medlem av universitetsstyret vil jeg arbeide til det beste for UiB som helhet. I svært mange saker vil dette være sammenfallende med interessene til de midlertidig ansatte. En av sakene jeg vil vie særlig oppmerksomhet er UiB sin rolle i å etablere karriereveier for ph.d-kandidater og postdoktorer. Dette er et tema som spenner vidt. Jeg ønsker å jobbe med UiBs evne til å stimulere til forsknings- og næringsaktivitet og med det videreutvikle forskningsbyen Bergen. Samtidig ønsker jeg også å jobbe med vår vilje til å satse på unge forskere gjennom innstegsstillinger og faste ansettelser.

En annen viktig sak er veiledning av ph.d.-studenter. Vi ser at alt for mange ph.d.-studenter går over normert tid, eller avbryter studiet. Dette er sløsing med UiB sine resurser, i tillegg til at det skaper store problemer for kandidaten selv. Årsakene til dette er sikkert mange og sammensatte, men jeg tror en stor del av løsningen ligger i god veiledning. Jeg vil arbeide for å heve statusen til god og målrettet veiledning og et system som belønner gode veiledere.

Gruppe B er ofte sagt å være en lite ensartet gruppe, og det kan være vanskelig å vite hvem man til en hver tid representerer. Hva vil du gjøre for å samle/virke samlende for gruppen?
Det nettverket av gruppe B-representanter i ulike råd og styrer som alt er etablert bør selvsagt følges opp og styrkes. Samtidig er jeg i gang med å planlegge et diskusjonsforum for midlertidig ansatte. Dette vil være en fysisk møteplass for midlertidig ansatte der men i en uformell tone kan diskutere felles problemstillinger. Jeg ser for meg at dette finner sted en gang i måneden på en kafe på Nygårdshøyden eller Haukeland, eller kanskje på en av våre mange studentpuber.

Jeg vil arbeide for å heve statusen til god og målrettet veiledning

Hva vil du særlig arbeide for i universitetsstyret?
Jeg vil arbeide for at UiB skal bli et moderne og fremtidsrettet universitet, samtidig som vi sikrer vår identitet som breddeuniversitet.

Hva bør endres ved UiB?
UiB bør bli dristigere. Vi må for eksempel tørre å satse på unge forskere gjennom faste ansettelser, også når fremtidige lønnsmidler ikke er avklart. Gjennom slike satsninger vil vi klare å bygge opp miljøer som vinner annerkjennelse og finansiering både nasjonalt og internasjonalt. Dette er en type satsning som ikke bygger på omprioritering av midler fra små til store miljøer, men som bidrar til å øke den totale potten.

Synnøve Fluge stiller til gjenvalg. Hun sier om seg selv at hun er litt over snittet interessert i Nygårdshøyden, Sydnes og Møhlenpris. Foto: privat
Line Marie Sørsdal arbeidet ved Oslo tingrett før hun kom til UiB som stipendiat. Foto: privat
Stina Ellevseth Oseland er stipendiat ved Institutt for geografi - men har blant annet en fortid som lettmatros. Foto: privat
Erik A. Hanson er postdoktor ved Institutt for matematikk. Og sauebonde på si. Foto: privat
Powered by Labrador CMS