Når klokka på museet slår seks, vert dørene opna av ei heks

Publisert

Lørdag klokka seks er det spindelvev, hovudskallar og ekle kryp i krikar og krokar på Historisk museum. Nokre spøkelse skal visst finnast òg.

Fredag føremiddag vert edderkoppar og spindelvev festa rundt nokre av dei mest sårbare objekta i kyrkjeutstillinga. Dei tilsette har ei lang dags ferd mot halloween-feiring att endå. Det er mange etasjar å pynta. Og lørdag kveld vert alt rydda vekk, for museet er ope på vanleg vis søndag.

– Seinare i dag får me femti graskar. Ungane skal få laga lykter av dei i morgon, men me tek ut all innmaten på førehand, seier Gro Nesse-Bremer.

Lørdag klokka seks er det spindelvev, hovudskallar og ekle kryp i krikar og krokar på Historisk museum. Nokre spøkelse skal visst finnast òg.

Fredag føremiddag vert edderkoppar og spindelvev festa rundt nokre av dei mest sårbare objekta i kyrkjeutstillinga. Dei tilsette har ei lang dags ferd mot halloween-feiring att endå. Det er mange etasjar å pynta. Og lørdag kveld vert alt rydda vekk, for museet er ope på vanleg vis søndag.

– Seinare i dag får me femti graskar. Ungane skal få laga lykter av dei i morgon, men me tek ut all innmaten på førehand, seier Gro Nesse-Bremer.

Eigentleg er ho museumspedagog, men 31. oktober kvart år har ho ein litt annan jobb: Museumsheks. Det er ho som opnar dørene på slaget klokka 18 denne datoen kvart år. På utsida plar det vera kø. Mellom 500 og 800 menneske kjem til museet og halloween-feiring.

Grøssande gøy
Vel inne i det mørklagde museet vert publikum slusa vidare. Så kan dei gå på jakt etter spørsmål (og sjølvsagt få godteri i premie), dei kan få høyra spøkelseshistorier eller vera med på dei døde sin verkstad.

– Det er mange skulebarn som kjem, men òg studentar. Me har barneselskap som er innom oss på veg til og frå eit anna halloween-arrangement, og me ser at besteforeldre kjem med barnebarna. Målet vårt er at dei som kjem skal ha det grøssande gøy, me ønskjer jo ikkje at nokon skal gråta av angst, understrekar Nesse-Bremer.

Håpar at publikum kjem att
Det er ikkje tilfeldig kvar det vert hengt opp spindelvev og andre skumle saker. Halloween-dekoren vert brukt til å verna dei mest sårbare objekta.

– Konservatorane har vore rundt og sagt kvar me bør henga opp og ikkje, seier Nesse-Bremer.

– Er det eit universitetsmuseum si oppgåve å laga eit halloween-arrangement?

– I utgangspunktet ikkje. Men me håpar at me ved å la publikum koma inn og oppleva dette vert så nyfikne at dei kjem att ein annan dag og kan sjå meir av samlingane våre. Halloween-arrangementet vert på mange måtar fordei som ikkje kjem på å ta ein søndagstur til museet, seier Nesse-Bremer.

Halloween

Allehelgensdag , som er minnedag for helgenar og martyarar, er 1. november i den katolsk kyrkja. Allehelgensaften, no meir kjent som halloween, vert då kvelden før. I den norske kyrkja vert allehelgensdag feira første søndag i november.

I følgje tradisjonen er skiljet mellom den logiske, daglege verda og den spøkelseaktige nattverda nærast usynleg dagen før allehelgensdag. Det er difor vanleg å pynta med gjenstandar som symboliserer døden, dei levande døde og svart magi, men ein brukar òg symbol for hausting og grøde. Eit døme er graskar.

Moderne halloween-feiring, der barn mellom anna ringjer på hos naboane og ber om godteri (knask eller knep), har vore vanleg i USA sidan om lag 1900. I Noreg har tradisjonen med å markere halloween vekse fram særleg sidan 2000.

Powered by Labrador CMS