Med forskningsprogrammet Samkul vil Norges forskningsråd (NFR) bruke 300 millioner kroner på humaniora de neste ti årene. Programmet ble lansert torsdag av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) på en konferanse i Oslo.
I første omgang lyses 100 millioner kroner ut til prosjekter som skal «øke kunnskapen om samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger».
– Det er helt strålende at det blir opprettet et program spesielt rettet mot humaniora. Det er ikke ofte det skjer, sier dekan ved Det humanistiske fakultet (HF), Gjert Kristoffersen.
– Stor interesse
Kristoffersen vil ikke peke på spesielle satsingsområder som kan være relevante for Samkul i UiB, men mener det er opp til fagmiljøene å finne gode perspektiver med utgangspunkt i programbeskrivelsen.
– Dette programmet åpner for innfallsvinkler fra historie, arkeologi, litteratur – fag over hele spekteret. Det er stor interesse for programmet her i Bergen.
Møter kritikk
Leder for programstyret i Samkul, Petter Aaslestad, sier at humanistene «må ta hensyn til hva samfunnet faktisk trenger av kunnskap og kompetanse». Men i en kommentar i Aftenposten hevder kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås at humanister er alt for dårlige til å argumentere for sin samfunnsrolle. Ifølge Åmås har humanistene svak politisk teft.
Også forskningsministeren trakk i sin tale fram frykten for å miste kunnskapens egenverdi hvis humaniora utsettes for økt relevansekrav. Kritikere har kalt det en endringsskrekk i humanistiske fagmiljøer.
– Det er ingen motsetning mellom samfunnsnytte og egenverdien i faget. Også humanistene må reflektere over egen rolle og hva de tilfører samfunnet. Problemet er ikke at faget ikke tilfører noe til samfunnet, det gir samfunnet mye, men at det ikke alltid kommer like godt fram. Humanistene har kanskje vært litt lite flinke til å formidle og reflektere over hva de tilfører, sier Kristoffersen.
Utover det økonomiske
Humanioras samfunnsrelevans kan tydeliggjøres videre gjennom Samkul, mener Kristoffersen.
– Samkul-programmet gir en god ramme for å reflektere rundt kunnskapen vi gir om kultur – hvordan de kulturelle rammene ligger i språk, kultur, historie og så videre påvirker samfunnsutviklingen. Disse rammene setter grenser for det instrumentelt økonomiske perspektivet som ofte ligger i politikken. Vi må tenke på hva slags samfunn vi ønsker, hva det er i denne kulturen som gjør det norske samfunnet godt å leve i, og hva vi vil bevare og bringe videre.
Dialog med andre miljøer
Prosjektstyreleder Aaslestad har poengtert at Samkul også skal invitere andre fagfelt til å bidra med kunnskap.
– For meg er det opplagt at det å jobbe tverrfaglig revitaliserer fagdisiplinene, sier Aaslestad på Forskningsrådets sider.
HF-dekan Kristoffersen mener dette perspektivet er bevart i Bergen.
– Det jobbes både med miljøer utenfor de humanistiske fagene og i større grupper innad på fakultetet. Fra vårt fakultet er det sendt fire søknader om å etablere fremragende forskningssenter der alle er tverrfaglige, og involverer fagmiljøer fra andre fakulteter.
På Samkul-konferansen understreket også Tora Aasland at humaniora må gå i positiv dialog med andre fagdisipliner.
– Humaniora må integreres i all forskning som skal møte globale utfordringer. Da må det bygges allianser med andre fag, og man kan ikke gå i dialog med andre miljøer med en defensiv holdning, sa Aasland.
