Tirsdag møttes topper fra politikk i næringslivet på konferansen «Kunnskapsbanken- forskning i næringslivet». Her holdt utdanningsforsker David Crosier et foredrag om kvalitet i utdanningen.
I et intervju med Aftenposten.no utdyper han hva han mener om den norske bekymringen for en stadig lavere listeplass.
Mangler rike onkler
– For meg er det helt irrelevant. Dere trenger ikke bry dere om det. Disse rankingene måler ikke kvaliteten på undervisningen eller hvor fornøyde studentene er, og det er det viktigste, sier Crosier til Aftenposten. Utdanningsforsker Crosier har til daglig ansvaret for høyere utdanning i EU-prosjektet Eurydice. Prosjektet har som formål å kartlegge og lage analyser av utdanningssystemene i 34 europeiske land.
Crosier mener at norske universiteter av flere grunner aldri vil kunne konkurrere med læresteder som Harvard. Blant annet har ikke norske læresteder like generøse og pengesterke givere som årlig bidrar med rause donasjoner.
– Universiteter er som vin
Utdanningsøkonom Jamil Salmi mener universiteter er som eksklusiv vin. Skal kvaliteten bli god, trengs det både ekspertise og en lang modningsfase. I artikkelen «The Vintage Handicap: Can a young university achieve world-class status?» som ble publisert i det siste nummeret av «International Higher Education» hevder han at unge universiteter ikke har ikke en sjanse til å nå opp på ti på top-listene.
Overfor University World News peker han på at universitetene på de ti øverste plassene på Shanghai-rankingen ble grunnlagt før 1900. To av dem er mer enn 800 år gamle. Betyr det at nye universiteter bare kan glemme en god plassering, og like gjerne kan la tiden stå for kvalitetsarbeidet?
Nei, mener Jamil Salmi. Denne strategien er like god som å legge en enkel bordvin til lagring i hundrevis av år, i håp om at den skal bli bedre. Han viser til at de gamle universitetene først og fremst bare er eldst. Salmi bruker universitetet i Bologna som ett eksempel. Universitetet skal ha blitt grunnlagt i 1088, og er et av de eldste i Europa. På Shanghai-rankingen havnet universitetet på en uplassert notering mellom 201-300. Her er Bologna-universitetet i godt selskap med blant annet UiB.
Hvorfor lykkes klatrerne?
Hvis en vil skape et lærested i verdensklasse er det andre faktorer som er viktigere enn høy alder. I artikkelen trekker Salmi fram funn fra fire studier som viser hvilke overordnede grep som må tas hvis man ønsker å klatre på rankingstigen. De fire case-studiene er analysert i «The Road to Academic Excellence: The making of world-class research universities».
Men noen få unge universiteter evner likevel å klatre høyt og raskt på rankinglistene, til tross for at de ikke har tunge steinvegger i biblioteket og velvoksen eføy på fasadene.
Disse superuniversitetene har noen fellestrekk. De er forskningsledende. Studentene som uteksamineres er attraktive. Lærestedet må ha ressurser nok til å kunne drive med avansert forskning og et rikt læremiljø. Sist, men ikke minst, må lærestedet ha en dynamisk ledelsesstruktur som gir rom for innovasjon, teknologioverføring, strategivalg og fleksibilitet.
Tiltrekker seg talenter
De få som klarer å klatre, innfrir noen suksesskriterier, mener Salmi. Lærestedet er spesielt attraktivt for studenter og talenter som har flyttet til utlandet, men som er villige til å gi opp sitt akademiske diaspora. Lærestedet har også engelsk som hovedspråk.
Universitetene er spisset, og har konsentrert seg om et nisjefelt. De tilbyr noe nytt og «unikt». Eksempler på slike nye tilbud er The Hong Kong University of Science and Technology, som var det første amerikanske universitetet i Hong Kong. Et annet eksempel er The Higher School of Economics i Moskva, som var først ute med å tilby en grad hvor forskning og undervisning er integrert.
Rektorkandidatene svarer
– David Crosier sier rankinger ikke betyr noe for Norge. Jamil Salmi presenterer suksesskriterier som virker lite relevante når det gjelder norske forhold. Trenger vi i det hele tatt trenger bry oss om hvordan UiB gjør det på internasjonale rankinger?
– Internasjonale universitetsrangeringer er i første rekke nyttig i merkevarebygging av en institusjon. David Crosier påpekte under Kunnskapsdepartementets Kontaktkonferanse at universiteter stiger på rangeringene dersom de har Nobelpristakere blant sine ansatte. Det gjør i seg selv neppe undervisningen bedre for studenter flest, sier dekan og rektorkandidat Dag Rune Olsen til På Høyden.
Han utdyper:
– En langt viktigere parameter i enkelte av rangeringen er imidlertid antall vitenskapelige ansatte/lærere per student. Jo flere lærere per student, jo enklere blir det med personlig oppfølging av den enkelte student gjennom mentorordning. Det bedrer utdanningskvalitet. En annen viktig parameter er antall utenlandske studenter ved institusjonen. Vi tror at et flerkulturelt utdanningsmiljø er av verdi og bidrar til høy utdanningskvalitet, sier Dag Rune Olsen.
Team Atakan: Jill Walker Rettberg er viserektorkandidat,Gottfried Greve er også viserektorkandidat. Kuvvet Atakan rektorkandidat og Vigdis Broch-Due prorektorkandidat. Laget er blant annet opptatt av internasjonalisering og studentaktiv forskning. Foto: Dag Hellesund
Atakan: – Kommet for å bli
Rektorkandidat Kuvvet Atakan mener UiB er nødt til å forholde seg til internasjonale rangeringer.
– Uansett innholdet er disse rangeringene kommet for å bli, og blir både referert og brukt i ulike sammenhenger. Derfor må vi forholde oss til det, men bør være kritisk til hva de innebærer og hvordan disse kan eventuelt tolkes. Dette må vi synliggjøre for eventuelle brukere i samfunnet, blant annet til potensielle studenter i forbindelse med valg av lærested, sier Kuvvet Atakan til På Høyden.
– Vår utvikling derimot, og ulike forbedringstiltak ved UiB, kan ikke baseres på hvordan vi gjør det i ulike rangeringer i verden til enhver tid. Dette er et viktig standpunkt å ta til tross for at UiB har klatret i Times Higher Education sin rangering i mange år, og med noe fall det siste året, utdyper Kuvvet Atakan.
Han mener at de ulike rangeringene ikke er sammenlignbare med hverandre, ettersom de bygger på ulike kriterier.
– Det kan imidlertid hevdes at enkeltvis, og hvis man ser den relative utviklingen over tid, kan det være utvalgte indikatorer (med sine begrensninger i beregningsmodellen) som kan fortelle oss om endringer på den enkelte institusjon. Som en motvekt til de internasjonale kjente rangeringene er det utviklet nye som tar hensyn til både forsknings- og utdanningsindikatorer etter en sortering basert på institusjonenes profil. UMAP prosjektet er et slikt eksempel. Det kan hende at i fremtiden vil mye av den kritikken som er brukt mot de etablerte kjente rangeringene være mindre interessant hvis det etableres slike nye og mer rettferdige måter å rangere universiteter på, sier Kuvvet Atakan.
Dag Rune Olsen stiller med Anne Lise Fimreite som prorektorkandidat. Oddrun Samdal og Anne Chr. Johannessen er med på laget som viserektorer. – Vi ønsker at universitetet fremdeles skal bidra med kunnskap som former samfunnet, sier Olsen. (Foto: Dag Hellesund).
– Vi må jobbe med kvalitet i alle ledd både i forskning og utdanning. Dette har vi sagt tydelig på vår lansering hvor vi mener samfunnet utvikles gjennom kunnskap og visdom. For å kunne bidra til samfunnets utvikling og utdanne studenter som er selvstendige og kritiske med et solid faglig teoretisk grunnlag og analyse evne, bør vi fokusere på kvalitet i alle ledd. Som en konsekvens av dette tror vi at vi kommer til å gjøre det bedre på ulike rangeringer så snart de bruker relevante kriterier i tråd med institusjonens profil og fagenes egenart, sier Kuvvet Atakan.
Olsen: – Vi satser på kvalitet
– Dag Rune Olsen, hva er ditt kandidat-teams ambisjoner for rangeringene?
– Jamil Salmi peker på at universiteter som tiltrekker seg høyt kompetent personale og dyktige studenter, som har tilstrekkelige ressurser til å utvikle høy utdannings- og forskningskvalitet, som er fleksible og som evner å gjennomføre sine strategiske valg, har større mulighet for å klatre på rangeringene. Disse forholdene er i tråd med vårt program. Ikke fordi det bedrer vår plassering på internasjonale universitetsrangeringer, men fordi det gir bedre utdannings- og forskningskvalitet. Vårt team vil ikke iverksette tiltak primært for å bedre vår plassering på internasjonale rangeringer. Vi vil iverksette tiltak som utvikler kvalitet, sier Dag Rune Olsen til På Høyden.